Kultur er som kjent bærebjelken og limet i en hver bygd og by landet rundt. En aktiv kultursatsning øker trivsel og tilhørighet. I Gjerstad er det et politisk og administrativt uttalt ønske om å opprettholde eller øke folketallet. Den beste måten å gjøre det på er å sikre barn og unge en aktiv, engasjerende og innholdsrik oppvekst. Bare slik vil våre ungdommer bli boende her, evt flytte tilbake etter fullført utdanning. Det er nok av eksempler på at en kommune med stor kulturaktivitet genererer trivsel, positivitet, bolyst og økt tilflytning.
Gjerstad kommune har gode tjenester på mange områder – eldreomsorg, skole, barnehage, tekniske tjenester, osv. Jeg er selvfølgelig kjent med at kommunen har en anstrengt økonomi. Dette i seg selv er ikke ett argument alene, for å underprioritere kulturarbeidet i kommunen. Jeg har stor tro på at vi nå fremover sammen med forskjellige lag of foreninger, kan bidra til at vi kan få vekst i kultur sektoren som vi dessverre har sett er blitt underprioritert over flere år.
Gjerstad har en stor kulturarv og en viktig lokslhistorie å ta vare på. Her mangler kommunen ressurser til å ta det som vi mener er kommunens del av ansvaret. Vi har mange aktive lag og forretninger i bygda med mange flinke og engasjerte ressurspersoner, som gjennom året legger ned en enorm stor arbeidsinnsats på kultur fronten. Dette er til stor glede og nytte for hele bygdas befolkning.
Økt kultursatsning vil være en investering i bedre folkehelse, som er noe av det mest lønnsomme en kommune kan gjøre. Friluftsliv, idrett, musikk og dans er med på å bygge opp både fysisk og psykisk helse for mennesker i alle aldre. Det gir økt trivsel og glede, og sparer kommunens helsebudsjett for store summer. Med ett bedre samarbeid og tilrettelegging fra kommunens side vil effekten og gevinsten bli enda større. Mitt innspill med dette er at det erkjennes at kultursektoren er grovt nedprioritert og at kulturlivet i bygda er i ferd med å forvitre. Kommunen må fremover ta et større ansvar for koordinering og tilrettelegging for kulturen. Med andre ord må kommunestyret med ordfører i spissen, prioritere kulturfeltet på en måte som en viktig aktør og samarbeidspartner for kulturlivet.
Siden kultursektoren er så fragmentert som tilfelle nå er i Gjerstad, så er det knapt noen som har et hovedansvar for sektoren. Kunnskapen om saksfeltet er pulverisert og spredd over flere sektorer. Dette er umulig for noen å få til noe helhetlig arbeid med en 20% stilling innen kultur. Da kunnskapen om saksfeltet er pulverisert, gjør dette det svært vanskelig for samarbeidspartnere og andre å orientere seg.
Gjerstad er den kommunen i fylket som desidert bruker minst penger på kultur pr innbygger. Hvist en ser bort fra Valle og Bykle, som er i en spesiell økonomisk situasjon, så brukte de øvrige kommuner (unntatt Gjerstad) i gjennomsnitt Kr. 2.010,- pr innbygger i 2015. Gjerstad brukte Kr. 733,- pr innbygger. Gjerstad må tredoble sitt kulturbudsjett for å komme opp på gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner i Aust-Agder. Dette er i seg selv en tydelig statistikk som viser at kultursektoren i Gjerstad er grovt underprioritert. Jeg har tillit til at kommunestyre og ordfører ser denne skjevfordelingen, og aktivt vil bidra til at dette blir rettet opp, med en betydelig økning i 2017-budsjettet.
Det er et tverrkulturelt ønske om at det legges til rette for en økning i kultursektoren med en 50% stilling, som kultursekretær i budsjettet for 2017. Med rett person i en slik stilling vil en kunne jobbe aktivt og målrettet med å søke på div statlige og fylkeskommunale tilskudd og midler, som igjen vil dekke inn lønnsutgiftene og vel så det. Altså en vinn-vinn situasjon for kommunen. Dette vil forhåpentligvis igjen føre til økt bolyst, bedre folkehelse, økt tilflytning og en positiv bygdeutvikling.
Jeg håper at et bredt tverrpolitisk samarbeid i kommunestyret vil jobbe for å styrke kultursatsningen i budsjettet for 2017.
Lykke til med budsjettarbeidet!
Kai Ove Sandåker,
Kulturentusiast og bygdepatriot.