Det er kommunestyret som har siste ord i de store sakene, men av praktiske hensyn er det fornuftig at en god del beslutninger delegeres til rådmannen. Ikke minst siden det er administrasjonen som har ansvaret for den daglige driften av en kommune. Det ville være svært tungvint om kommunestyret måtte møte i plenum og der skulle ta avgjørelser i alle typer saker.
Det som sannsynligvis vil bli diskutert i møtet på torsdag er nivået av delegeringen, altså om politikerne ønsker mer innflytelse på enkelte områder der rådmannen i dag har beslutningsrett etter delegering
For interesserte, her er tekst sakset fra eksisterende delegeringreglement.
1. Formål med delegeringsreglementet
Oppbyggingen av forvaltningen må tilpasses lokale forhold og behov. Det samme gjelder arbeidsdelingen mellom kommunestyret og underliggende politiske organ og mellom den politiske delen av forvaltningen og administrasjonen.
Delegeringsreglementet skal være et virkemiddel for å:
- Få til en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom folkevalgte organer og administrasjon.
- Få til en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom kommunestyret og underliggende politiske organ.
- Få til en rasjonell og effektiv saksgang.
- Sikre bred folkevalgt innflytelse og engasjement.
Hovedprinsippene for arbeidsdeling bør være at folkevalgte organer vedtar hva og hvor mye som skal gjøres, samt vurderer resultatene. Rådmannen og administrasjonen bør ha frihet til selv å bestemme hvordan oppgavene skal løses.
Delegeringsreglementet er et verktøy for å kunne realisere målsettingen om en klar ansvars- og rollefordeling mellom den politiske og administrative delen av forvaltningen.
2. Hovedprinsipper for delegert myndighet
Kommunelovens paragraf 6 lyder: «Kommunestyret og fylkestinget er de øverste kommunale og fylkeskommunale organer. De treffer vedtak på vegne av kommunen eller fylkeskommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak.»
Bestemmelsen fastslår kommunestyret som øverste styrende organ i kommunen. All utøvelse av kommunal kompetanse ved andre folkevalgte organer eller rådmannen (administrasjonen) skjer i utgangspunktet på kommunestyrets vegne og politiske ansvar. Dette understrekes ved at også det øverste tilsynsansvar er lagt til kommunestyret og kommunestyret har kompetanse til å omgjøre vedtak fattet av andre folkevalgte organ eller rådmannen i samme utstrekning som disse kunne omgjøre vedtaket selv.
Kommunestyret kan delegere oppgaver og myndighet som ikke uttrykkelig er lagt til andre organer og har således stor frihet til å delegere myndighet. Lovgiver har likevel knyttet delegeringssforbud direkte til enkelte bestemmelser og i disse tilfellene har ikke kommunestyret anledning til å delegere. Dette er tydeliggjort i den enkelte bestemmelse ved bruk av ordet «selv» i tilknytning til den aktuelle kompetanse. Det rettslige innholdet i et delegeringsvedtak er at den man delegerer til, kan treffe beslutninger innen delegeringsvedtakets rammer på vegne av det delegerende organ, og med samme rettsvirkninger. Det delegerende organ kan når som helst «ombestemme seg» og kan tilbakekalle fullmakten eller gi generelle instrukser om hvordan det underliggende organ skal behandle og avgjøre saker eller det kan beslutte selv a treffe avgjørelsen i en bestemt sak.
