Det nærmer seg stortingsvalget, og partiene posisjonerer seg. I den sammenheng skal jeg analysere, som mange andre analytikere med like god analytisk evne som meg, hvordan stoda kan forventes å bli etter valget.
- Representant for Sosialistisk venstreparti har uttalt at de ønsker seg et regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet.
- Representant for Senterpartiet har uttalt at de ønsker seg et regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet.
- Sosialistisk venstreparti vil ikke ha med Senterpartiet i et slikt samarbeid.
- Senterpartiet vil ikke ha med Sosialistisk venstreparti i et slikt samarbeid.
- Venstre vil ikke være med i en regjering der Fremskrittspartiet er med.
- Venstre ønsker seg en blå regjering, som skal bestå av Venstre, Kristelig folkeparti og Høyre.
- Representant for Kristelig folkeparti har uttalt at de ønsker en høyre-, sentrumsregjering. Regjeringssamarbeid der Fremskrittspartiet deltar er utelukket. Da går de heller i opposisjon, blir det sagt, men de flørter med Arbeiderpartiet bak kulissene, så det gir jo en viss mulighet til tilpasning etter valget.
- Representant for Arbeiderpartiet har uttalt at de legger opp til å danne regjering alene. Hvis folket ikke gir dem flertall til det, er de åpne for samarbeid, men signalene om hvem de kan tenke seg å samarbeide med, er at Kristelig folkeparti kan være spiselig. Sosialistisk folkeparti og Sosialistisk venstreparti har de samarbeidet med før, og vet hvordan det fungerer, så hvis det er nok å samarbeide med Kristelig folkeparti, virker det som at det er å foretrekke.
Hvilke planer Høyre har, er jeg faktisk ikke sikker på, men slik jeg oppfatter det kan de tenke seg å ha regjeringssamarbeid med både Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti. Jeg har ikke klart å finne utav hvordan Miljøpartiet de grønne stiller seg til regjerings-samarbeid, men de er nok beredt til å danne regjering alene eller sammen med noen andre som er grønne nok.
Andre aspekter er at de forskjellige partiene har kommet med betingelser for å gå inn i et regjeringssamarbeid, og som de stiller til det eller de partiene de ønsker å samarbeide med. Til nå synes det ikke som at dette har vært særlig samarbeidsfremmende. Det kan vel heller oppfattes som motsatt.
Da begynner etter mitt skjønn kabalen å gå opp. Det vil si den går vel ikke opp. Frieriene til Senterpartiet eller Sosialistisk venstreparti eller Venstre, synes ikke å falle i god jord hos den ønskede ektemake. Hvilke regjeringsalternativer står vi igjen med da, hvis ikke Høyre og Fremskrittspartiet får flertall sammen? Alternativt at Arbeiderpartiet får flertall alene eller sammen med Kristelig folkeparti?
Det er lite realistisk at ett parti får flertall i det store tinget. Da er alternativet frivillig tvangsekteskap eller at flertallet i det store tinget ”godtar” at ett partiet danner regjering alene. Muligheten for at ett eller et par partier kommer ”på vippen” i det store tinget er ikke usannsynlig, og da er det de som styrer, og regjeringen kan regjere på deres nåde.
Det er det som kalles demokrati.
For øvrig.
Jeg kan egentlig ikke tenke meg noe så unyttig bruk av tid og hjernekapasitet, som å spikkulere på noe som skal skje i framtiden, vi får jo greie på det når det har skjedd!
Halvor Røylen
Politisk analytiker
