Etter en god natts søvn fylt med hyggelige drømmer, våkner jeg i en varm og myk seng, omgitt av myke, bløte puter og en varm deilig dyne av gåsedun. Jeg er småtrøtt, halvvåken, men fornøyd. Hva vil dagen bringe ?
Han våkner til lyden av bomber og granater, barnegråt og voksne som hyler i fortvilelse. En natt med lite eller ingen søvn. I de små øyeblikkene som han sovnet litt, ble bare en reprise på gårsdagens forferdelige hendelser med tortur og halshugging på byens torg, forslåtte og voldtatte kvinner som vender hjem fulle av blod og skam.Madrassen på betonggulvet er musespist og skitten. Ute regner det. Det drypper mange enslige dråper igjennom taket som tilsammen blir en stor våt flekk på gulvet og på den mugne madrassen. Han er sliten. Skjelver. Store, redde øyne til tross for minimalt med søvn. Mye angst. Redsel. Hva vil dagen bringe ?
Jeg strekker meg, gjesper så smått og gnir meg i øynene. Setter på kaffen, setter på radioen og smiler ut vinduet til solen og den knallblå himmelen som farger alt rundt meg med en lys blåtone av velvære. Denne dagen blir fin ! Etter en særdeles nydelig frokost bærer det ut. Ut i det fri. Bytur eller tur i skogen ? Vanskelige valg.
Han lister seg stille ut av «sengen». Med argusøyne tar han et raskt overblikk utover den sønderknuste byen. Det ryker fremdeles noen steder i ruinene. Barnegråt kan høres i det fjerne. Elendighet. Døde menneskekropper. Fluer og fugler. Himmelen er regntung og fylt av sort, dyster røyk. Denne dagen blir heller ikke fin. Uten frokost smyger han seg ut for og finne noen matrester. Hvor skal han lete ? Vanskelige valg.
Jeg velger bytur. Treffer venner. Spiser god mat. Koser meg. Livet er herlig dere !
Kampen for å finne seg føde har startet. Redselen for at «De» skal komme brer seg som en tung og bløt kappe om den skjelvende, kalde, tynne guttekroppen. Sulten og sliten. Helt alene. Redd. Trist. Øynene holdes konstant åpne uten å blunke. En jevn strøm av tårer hindrer de fra å tørke ut. Etter mange timer med tunge små ben uten sko, finner han noe ! Det er en halvråtten, illeluktende fisk som er kastet ut fra det som en gang var en fiskehandel. Livet er ikke herlig !
Jeg setter meg i min nesten nye bil og turer hjem igjen. Feil tid ! Kø ! Tuting og banning ! Feil fil ! Rødt lys…..FAEN !. Mangler bare at jeg kommer for sent hjem til finalen i «Skal vi danse» Livet er ikke herlig lenger.
Han slikker hvert fiskeben helt rent fra det råtne fiskekadaveret. De små fiskebitene som har samlet seg i hver av munnvikene, dyttes forsiktig inn i munnen av kalde og skjelvende små guttehender. Brekningene etter endt måltid holdes standhaftig tilbake i redselen for å kaste opp. Kampen for å finne noe å drikke kan begynne. Stillheten etter endt «lunch» blir brått brutt av dundrende jagerfly med påfølgende bombenedslag. Han må hjem. Komme i ly. Lang vei hjem,…mange hindringer,….mange farer. Han kommer hjem i tide,……….i live. «Livet er ikke herlig, men jeg lever»
Kanskje overlever han morgendagen også ………………….
Knut Svendsen
