Ole Jakob Bråten er en mann som våger å stå for sine meninger, og jeg oppfatter ham som en ekte lokalpatriot. Jeg har respekt for begge deler.
I AAB 2. april viser Bråten til en innbyggerundersøkelse basert på følelser og synsing i større grad enn fakta. Selv var jeg tidligere overbevist om at de fire kommunene Gjerstad, Risør, Vegårshei og Tvedestrand var det beste alternativet. Etter å ha fulgt utviklingen og fått mer kunnskap har jeg imidlertid kommet til at vi vil være best tjent med å få Arendal med på laget.
Den foreløpige intensjonsavtalen legger opp til at vi sammen skal bygge en ny kommune, som skal kunne tilby innbyggerne bedre tjenester. Det er ikke et spørsmål om at «Gjerstad er stor nok til å klare seg alene» – det er et spørsmål om hvordan kommunen skal se ut for å tilby bedre tjenester enn det vi klarer i dag. Kommunal Rapports barometer denne uka viser tydelig at Gjerstad sliter på en rekke områder sammenlignet med de fleste andre kommuner i landet. Noe må gjøres, og jeg tror ikke vi klarer en slik snuoperasjon alene.
Politikerne er klare for å ta ansvaret de er pålagt.
Jeg forstår at Ole Jakob, som tydelig motstander av kommunereformen, ønsker seg en folkeavstemning. Det er alltid enklest å mobilisere motstandere når endringer skal gjøres. I denne saken krever det imidlertid mer kunnskap enn følelser for å gjøre det riktige valget. Det er denne kunnskapen politikerne er valgt inn for å tilegne seg, og som skal danne grunnlag for beslutningen som skal gjøres. Underveis skal innbyggerne få tilstrekkelig informasjon og mulighet for å påvirke politikerne de har valg til å representere dem. Vi som er folkevalgt er forberedt på å ta ansvaret for valget som skal gjøres.
Lovpålagte tjenester sikrer innbyggerne våre
De fleste av bygdas innbyggere har i dag et perifert forhold til kommunens administrasjon. Hvor ofte er folk innom kommunehuset i løpet av et år? Sjelden eller aldri. Hvor en fremtidig kommuneadministrasjon blir liggende er derfor ikke av stor betydning. Graden av tjenester kommunene skal levere til innbyggerne er i stor grad lovpålagt. Leverer man ikke godt nok kommer fylkesmannen inn og pålegger endringer. De viktigste tjenestene vil vi fortsatt ha i Gjerstad som i dag, selv om vi blir en del av en større kommune.
Identiteten må vi bevare selv!
Bråten er redd for at vi vil miste vår identitet i en fremtidig storkommune. Jeg mener bestemt at identiteten vår er det oss selv som enkeltindivider som har ansvaret for å pleie og utvikle. Dette er ikke en kommunal oppgave. Ole Jakob er selv et utmerket eksempel på en som holder godt på sin identitet, ikke minst med gjerstaddialekten, som man ellers ser er i ferd med å utvannes blant barn og unge i bygda. Dette skyldes naturlig nok at folk i 2016 flytter mer på seg og lokalsamfunnene ikke lengre består kun av mennesker som er født og oppvokst der. Vi har samtidig godt av å bli inspirert av folk med annen bakgrunn enn det vi selv har. Både Ole Jakob og jeg, og ganske sikkert de fleste i Gjerstad kommer til å forbli stolte gjersdølinger så lenge vi lever, uansett hva kommunen vil komme til å hete i fremtiden. «Ein gong gjersdøling, alltid gjersdøling!» Vi skal samtidig ikke glemme at vi kan bidra med en hel del for de andre i en ny storkommune, slik de også kan gjøre for oss.
Omstilling er påkrevd i mange sammenhenger
Det er ikke bare i kommunene man må omstille seg til for fremtiden. Se bare hva som har skjedd i Gjerstad Sparebank, som har måttet innrette seg til nye tider for å kunne klare å levere gode nok tjenester til lokalbefolkningen. Selv om banken i dag står godt på egne ben hadde den ikke gjort dette uten å «følge med i timen» i utviklingsprosessen. Politiet er annet eksempel på en etat som har gjennomført omfattende endringer. Med mindre kontorbemanning får politiet større ressurser til å betjene innbyggerne ute der de trengs mer enn på et kontor. Dette har virket positivt for Gjerstad.
Jeg vil nevne noen grunner som har gjort at jeg har landet på at en ny og større kommune er bedre for Gjerstad enn å forbli liten som i dag.
- Med stadig flere eldre som lever lengre enn før vil vi få store utfordringer med å tilby gode nok tjenester innenfor dagens økonomiske rammer. Små kommuner er også sårbare om man tilfeldigvis skulle få flere såkalt «krevende brukere». I en større kommune blir risikoen fordelt bedre og sårbarheten mindre. Vi vil få tilgang til kompetanse vi ellers ikke ville ha mulighet til å skaffe oss. Dette vil ikke minst komme til syne i eldreomsorgen, der vi vel alle ønsker størst mulig grad av trygghet for både brukere og pårørende.
- I en langstrakt kommune med få innbyggere sliter Gjerstad med altfor høye kommunale avgifter. Det er rett og slett for få til å dele på dem. I en ny storkommune vil kommunale avgifter bli utjevnet. Dette er distriktsvennlig, og jeg tror spesielt gjersdølinger ønsker dette velkommen.
- Jeg er overbevist om at Brokelandsheia vil ha større muligheter for utvikling med Arendal med på laget. Brokelandsheia vil bli et regionsenter øst i kommunen, og naturlig satsingsområde for østregionen. Ikke minst styres dette av eksisterende kjøpesenterplan som ikke tillater særlig ny etablering langs E18. Vi vil oppleve mindre konkurranse om etableringer i østregionen og se på kommunen som et felles bo- og arbeidsmarked.
- Som en ny og større kommune vil vi garantert få større påvirkningskraft mot sentrale myndigheter. Flere sammen løfter tyngre lass. Jeg er også overbevist om at en ordning med kommunedelsutvalg vil sikre at lokalsamfunnet Gjerstad fortsatt vil ha stor påvirkningskraft i saker som er viktige for oss som bor her.
Uansett hva som vil skje fremover i prosessen vil likevel ikke alt være helt på plass før vi vil måtte gjøre et viktig valg. Fremtiden krever nye og kontinuerlige endringer selv om vi velger å bestå som egen kommune. En åpen og informativ prosess fram mot avgjørelsen i juni vil i alle fall bidra til at vi ikke gjør et valg kun basert på frykt for det ukjente. Jeg tror de fleste av oss ønsker en positiv utvikling for lokalsamfunnet, men dette vil samtidig kreve at vi våger å forandre.
Rune Hagestrand
Gjerstad Høyre.