I sin tale før avdukingen poengterte ordføreren den store innsatsen Tellefsdal har lagt ned til bygdas beste, både innenfor arbeidslivet og for trivsel og aktivitet i lokalsamfunnet. Som grunnleggeren av en av Gjerstads mest betydningsfulle hjørnestensbedrifter har Peder Tellefsdal betydd mye for svært mange familier i bygda.
Etter avdukingen holdt Per Arnt Tellefsdal på vegne av familien en tale, som på en utmerket måte oppsummerer Peder Tellefsdals liv og betydning for lokalsamfunnet i Gjerstad. Her kommer derfor talen i sin helhet:
«Ordfører, etterkommere etter Peder og alle frammøtte,
Det er en stor ære og glede for meg å få si noen ord nå rett etter avdukingen av bysten av Peder Tellefsdal. Mange av oss som er her er etterkommere eller fjernere slektninger etter Peder. Han var bestefar til flere av oss, oldefar og tippoldefar til mange av dere, og han var svigerfar til min mor Bjørg som er eneste gjenlevende i den generasjonen.
Det var langt fra noen selvfølge at han skulle bli en industrigründer da han ble født i enkle kår i 1880. Som seks-åring måtte ta over ansvaret som mann i huset etter at faren Vrold Håvorsen døde etter en arbeidsulykke ved saga der han jobbet. Så det ble mye arbeid på småbruket og lite skolegang fram til han som 15 åring begynte i fast arbeid ved Egelands Værk. Der ble han i 21 år, fram til 1916, da han forsiktig startet opp for seg selv, altså for 100 år siden i år. Det var nok gjennom arbeidet på Egelands Værk han først fikk utløp for kreativitet og skaperevne. Det sto en dreiebenk i nærheten, og det fortelles at han var en ivrig bruker av den straks han kunne ta en pause etter at slipeapparatene var fylt opp.
Peder hadde stor arbeidskapasitet, stort pågangsmot og en uvanlig kreativitet. Han startet først opp i heimen på Tellefsdal, som ligger mellom Brokeland og Holtefjorden, før han senere kjøpte tomt og bygde et lite verksted og egen bolig ved Sørlandske Hovedvei, omtrent der bedriften er i dag. Så gikk det slag i slag med oppturer og nedturer, men Peder beholdt hele tiden optimismen og gløden. Det vil føre alt for langt å begynne å liste opp alle oppfinnelsene, patentene, fabrikkutvidelsene og ikke minst historiene som går etter Peder. Mange av disse historiene er faktisk sanne, mens andre nok har blitt fargelagt gjennom årene og er blitt i overkant frodige. Men det bør nevnes spesielt at forløperen til Gresvigs «Diamant» sykkel og «Kandahar» skibinding begge så dagens lys i Peders verksted. Og ikke minst fant han opp og var den første til å starte produksjon av piggkjettingen med vridde lenker som revolusjonerte framkommeligheten for bilene på vinterveier. Det var starten på den industrielle æraen.
Peder var en sjelden kraftfull og utålmodig person som ville gjøre ting på sin måte. Et nei var for han bare en unødvendig utsettelse, og venting noe av det verste som kunne skje. Derfor ventet han ikke på at Kraftverket skulle komme og koble av strømmen og flytte ledningene når fabrikken skulle utvides, han brukte selv avbiteren så gnistene føk og kom i gang med arbeidet. Han stengte sørlandske hovedvei ei natt og flytta en bygning fra den ene sida av veien til den andre selv om vegmyndighetene hadde sagt et tydelig nei. Når han skulle fornye sertifikatet sendte han det med Auslandsruta til bilsakkyndig i Arendal om morgenen og fikk det tilbake med bussen samme ettermiddag, og når telefonforbindelsen var dårlig la han på og kjørte dit i stedet. Og Peder kjørte mye, langt og fort. Han var et kjent ansikt over store deler av landet, og jeg husker det ble fortalt at det en gang kom et brev til fabrikken med adressen «PT, Norway». Det kom fram.
Peder var også en raus person. Gjennom en årrekke ga han skiutstyr til alle førsteklassingene i kretsen, og det var mange lag, foreninger og ikke minst enkeltpersoner i bygda som fikk gaver av ham i det stille. Det vanket også ofte gaver til de eldre på Gjerstadheimen, blant annet kjøpte Peder fjernsyn til dagligstua allerede i 1962. Han var glad i idrett og mente ungdommen måtte trene, så han skaffet tomt og betalte for opparbeidelse av «PT» banen på Fiane slik at ungdommen skulle få sunne fritidsaktiviteter. I 1951 mottok han Kongens Fortjenestemedalje, og som den ivrige skytter og motorsportentusiast han var mottok han flere hedersmerker og var æresmedlem i Skytterlag og Kongelig Norsk Automobilforbund.
Men det er som gründer og industribygger Peder hedres i dag. Den bedriften han etablerte eksisterer fortsatt i beste velgående, selv om innhold og eierskap er annerledes nå. Han var selv aktivt med i ledelsen til han var over 80 år gammel. Han feiret forresten 80-årsdagen i 1960 med å invitere gjestene til måltid i den nye matsalen i et helt nytt byggetrinn til kjettingfabrikken. Gjennom årene har mange hundre bygdefolk jobbet og fått sin inntekt fra bedriften. Og kommunen har fått skattepenger. Det er vel knapt noen familie i Gjerstad hvor ikke en eller flere familiemedlemmer har vært innom bedriften i kortere eller lengre perioder. Det var Peders pågangsmot og glød som startet det hele, og det er det vi markerer i dag.
Peder er langt fra den eneste som har etablert industrivirksomhet i bygda. Men han var den første etablereren innenfor det en må kunne kalle moderne mekanisk industri, han var pioneren som viste at det går an å bygge opp et levekraftig industrimiljø med høy kompetanse innenfor jern- og metallbearbeiding.
Senere kom andre kraftfulle gründere som Anders Øya og Bjarne Stiansen med Stiansen & Øya og Kjetil Moe med Gjerstad Mek. De bygde videre på det industrimiljøet som var skapt av Peder i Gjerstad, og har alle bidratt til at kommunen i dag er kjent over det ganske land for produktene fra de mekaniske bedriftene som holder til her. Det er redskap til biler, traktorer og lastebiler som var grunnlaget for utviklingen av bedriften som Peder grunnla, en utvikling som har gått fra reparasjoner og håndverk til lokale kunder til moderne industri med leveranser over store deler av verden. Først var det kjetting, belter og boggier gjennom flere ti-år, senere snøploger og spesialprodukter til snørydding i samarbeid og fellesskap med oppfinneren, Anders Øya. Det er forresten interessant å merke seg at både Peder og Anders startet sine yrkeskarrierer på Egelands Værk med snaut femti års mellomrom.
Det store flertall av bedrifter som er 100 år gamle er for lengst borte eller uten særlig virksomhet. Men den bedriften som ble grunnlagt av Peder og videreført av Tellefsdal- og Øya-familien lever i beste velgående. Hva skyldes det, er det tilfeldigheter? Jeg tror ikke på tilfeldigheter, selv om det er nødvendig med en porsjon flaks for å lykkes. Suksessen skyldes i stor grad de mange dyktige og ansvarsfulle medarbeiderne som oppgjennom årene har jobbet i bedriften, noen av dem gjennom to og tre generasjoner fra samme familie. Og suksessen skyldes at eierne har vært enige om å investere i bedriften og vært åpne for å ta dristige skritt i nye retninger uten å sitte fast i fortiden. Akkurat slik Peder gjorde den gangen han startet egen virksomhet, han tok sats og hoppet ut i det ukjente i stedet for å sitte fast i det som hadde vært. «Stillstand er tilbakegang» sa Peder. Kanskje bysten av Peder kan inspirere yngre mennesker i bygda til å satse på egen skaperkraft og våge å etablere egen virksomhet selv om utgangspunktet kan synes vanskelig. Peder gjorde det, og han lykkes.
Jeg ble veldig overrasket og rørt da Jostein Vestøl kontaktet meg og fortalte at Historielaget ønsket å hedre Peder med en byste. Og at bysten skulle få en slik plassering som dette er jo bare helt utrolig flott. Derfor vil jeg på vegne av Peders etterkommere, dagens eiere av bedriften Aebi Schmidt Holding og Tellefsdal & Øya Holding rette en stor takk til Gjerstad Historielag, Gjerstad kommune og Gjerstad Sparebank for at dette ble mulig.
Til slutt vil jeg trekke fram kunstneren Håkon Anton Fagerås som har laget bysten. Basert på tre-fire små fotografier av heller tvilsom kvalitet og et par samtale med ham om Peders lynne, væremåte og karakteristiske trekk har han ikke bare gjenskapt men han har nesten gjenfødt Peder. Selv uten den velkjente KNA-bremlua og de runde brillene tror jeg alle som husker ham vil få en spesiell opplevelse når de står foran bysten og får øyekontakt med Peder. Mesterlig gjort Håkon Anton, tusen takk, og jeg vil gjerne at vi gir en applaus til ham for dette arbeidet.»
