Under behandlingen av nasjonal tobakksstrategi fikk FrP Regjeringen med på å ikke innføre nye forbud. Arbeiderpartiet var ikke fornøyd med Fremskrittspartiets gjennomslag, og fremmet forslag om å stanse legaliseringen av e-sigaretter og innføring av forbud mot snus med smakstilsetning. Nylig innførte Sverige et forbud mot røyking på uteserveringer og offentlige uterom, også dette forslaget ønsker AP å kopiere i Norge.
FrP har stoppet mange forslag om forbud, både mot salg av kartongvin, smakstilsetninger i snus og forbud mot tobakksbruk i eget hjem. Vi ser nå at det første Arbeiderpartiet vil gjøre om de kommer i regjering er å innføre en rekke nye forbud. Det vil neppe føre til en forbedring i folkehelsen, tvert imot.
Fremfor å forsøke å vinne kappløpet om å bli landets fremste forbudsparti, bør Ap heller se på forskningen. 31 % av befolkningen røyket fast i 2000, mot kun 11 % i 2017. Blant ungdom er det nesten ingen som røyker lenger, kun 3,5 % av dem mellom 16 og 24år røyker. En av hovedforklaringene er at flere røykere har gått over på alternative og mindre helseskadelige produkter. Den dramatiske reduksjonen i antall dagligrøykere viser at dagens politikk fungerer.
Det ville ha være et stort tilbakeskritt for folkehelsen dersom AP skulle fått gjennomslag for å fjerne disse viktige røykeavvenningsproduktene. Vi må ta inn over oss at det er enkelte som ikke kan eller klarer å slutte etter et langt liv med nikotinavhengighet. En viktig del av folkehelsearbeidet er derfor heller være å få røykere over på mindre skadelige nikotinprodukter. Et forbud mot smakstilsetning vil i praksis være et forbud mot alle e-sigaretter og halvparten av all snus som selges i dag.
FrP ser derfor overhodet ikke noe poeng i å gjøre livet kjipere for dem som allerede snuser eller bruker e-sigaretter. Tvert imot, er vi glad for at FrP har fått viktige gjennomslag om å tillate e-sigaretter med nikotin i Norge trolig i 2020, og at forbudet mot halvparten av landets snusprodukter er stoppet.
