Det er antakelig grenser for hvor interessant denne diskusjonen mellom undertegnede og Kåre Dalane er etterhvert. Men selv med fare for å bli oppfattet som kverulerende er det enkelte påstander som er vanskelig å la stå uimotsagt.
Først må jeg beklage at jeg hadde sett feil angående valget i 1999. Det er helt riktig som Kåre Dalane skriver at Senterpartiet var størst det året og like sant at de gikk i posisjon sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig folkeparti. For øvrig så har jeg bare sett tilbake på min tid i kommunestyret fra 1999 og ikke før den tid. Han skriver i sin sluttreplikk at det var Senterpartiet som brøt tradisjonen med å gå fra den borgerlige siden til Arbeiderpartiet i 2011.
Kan Kåre Dalane svare meg helt ærlig på følgende spørsmål:
– Hadde det vært aktuelt dersom Senterpartiet ikke hadde fått ordføreren av Arbeiderpartiet den gangen?
Arbeiderpartiet var større enn Senterpartiet og det naturlige hadde selvsagt vært at Arbeiderpartiet skulle hatt ordføreren. Vi i Arbeiderpartiet gikk med på denne avtalen fordi vi hadde sittet i opposisjon i veldig mange år selv om vi hadde gjort meget gode valg og for å komme i posisjon måtte vi ta til takke med å få varaordfører.
Videre skriver Kåre Dalane at han har forståelse for at Arbeiderpartiet etter åtte år sammen med Senterpartiet ville prøve noe annet. Ja, det burde han virkelig ha forståelse for, det var jo nettopp det Senterpartiet selv prøvde på. De gikk direkte til Høyre og var tydelige til dem at de var førstevalget for Senterpartiet, uten å ha tatt kontakt med Arbeiderpartiet i det hele tatt.
Så å kritisere oss for prosessen og beskrive den som dårlig folkeskikk, det burde faktisk Senterpartiet og Kåre Dalane holde seg for gode til!
Inger Løite
