Bli litt bedre kjent med: Ordførerkandidat for AP – Inger Løite

Navn: Inger Løite
Alder: 60
Yrke: Ordfører

Hvorfor ønsker du å bli ordfører i Gjerstad?
– Jeg har veldig lyst til å fortsette som ordfører en periode til. Jeg føler jeg har mye mer å gi og brenner for videre utvikling av Gjerstad
 

Hvilke av dine egenskaper vil passe til et slikt verv?
– Andre må bedømme om jeg har de egenskapene som passer, men jeg har et stort engasjement for bygda og for mennesker som bor her. Jeg tror jeg har en fordel å ha et stort politisk nettverk både lokalt, i fylket og sentralt. Jeg mener selv jeg er utadvendt og kommer lett i kontakt med folk.

Hvordan ønsker du som ordfører å kommunisere med bygdas innbyggere?
– Jeg ønsker å være tilgjengelig for innbyggerne og at terskelen for å ta kontakt skal være lav. Fra neste periode vil vi også innføre «Innbyggernes spørretime» i kommunestyremøtene der alle som bor i Gjerstad får mulighet til å spørre eller ta opp saker de er opptatt av direkte med kommunestyret. Jeg tror også det er viktig å være på sosiale medier, fordi det er der folk er.

Hva er din visjon/målsetting for Gjerstad i neste fireårsperiode?
– Å skape flere arbeidsplasser i kommunen vår. Det må vi gjøre gjennom en aktiv næringspolitikk som gjør Gjerstad attraktiv for grúndere og næringsetablerere. Vi må ellers markedsføre kommunen vår på en måte som gjør at flere får lyst til å bosette seg her. En annen målsetting er å drifte kommunen på en god måte, slik at vi fortsatt kan gi innbyggerne gode tjenester samtidig som de ansatte blir godt ivaretatt.

Samfunnsutvikling
På hvilken måte kan du bidra til positiv omdømmebygging av Gjerstad?
– Jeg vil framsnakke kommunen vår ved enhver anledning. I Gjerstad kan man bo landlig og likevel være veldig sentralt plassert midt i en stor arbeidsregion med Agderbyene i vest og Grenland i øst. Vi har mye å tilby, trygge oppvekstsvilkår, god skole og barnehage, et variert fritidstilbud og mye mer. Og ikke minst gilde folk!

Bør Gjerstad kommune prioritere økt satsing på øvrebygda? I så fall på hvilken måte?
– Når det gjelder næringsutvikling så er jo Brokelandsheia det naturlige stedet for videreutvikling. Samtidig må vi støtte opp om de bedriftene som allerede er etablert i øvrebygda. Vi må sørge for gode bo/levevilkår i hele bygda.

Kommunen har etablert et nytt boligfelt på Mostad. Hva vil du som ordfører gjøre om feltet ikke blir bebygd innen overskuelig fremtid?
– Jeg er usikker på om en ordfører kan påvirke hvor folk skal bo, da ønsker og behov er forskjellige. Men det er mulig vi må ha noen «gulrøtter» å lokke med for å få i gang bygging på Mostad. Kanskje med en redusert pris på tomt til den første som bygger? Kommer det ett hus, så kommer det gjerne flere.
 

Vil du foreslå et program for opprustning av kommunale veier? Hvis ja, hvordan bør dette finansieres?
– I investeringsplanen som er vedtatt av kommunestyret er potten til opprustning av kommunale veier økt fra kr 1,2 mill til  kr 1,8 mill. Om vi skal bruke mer er en debatt kommunestyret må ta før neste budsjettbehandling.

Kommunestruktur
Vil du som ordfører ta initiativ til ny dialog med nabokommunene om kommunesammenslåing i neste periode? 
– Det er det i tilfelle kommunestyret som må bestemme. Det vil være veldig uklokt av en ordfører å ta et slikt initiativ uten å ha politisk dekning for det. Jeg forholder meg forøvrig til det som er Arbeiderpartiets politikk, at det skal skje på frivillig basis. Personlig så tror jeg en sammenslåing vil tvinge seg fram i løpet av få år. Jeg vil gjerne ha mulighet til å være med å påvirke i en eventuell sammenslåingsprosess, ikke vente til noen bestemmer dette «over hodet på oss».
 

Bør spørsmålet om en evt. ny kommunestruktur avgjøres av en folkeavstemning, eller er du som ordfører beredt til sammen med kommunestyret å ta en slik beslutning?
– Jeg mener selvsagt at det er viktig å lytte på innbyggerne i en slik sak, men tror ikke en folkeavstemming er riktig. Vi må sørge for å få ut faktainformasjon om fordeler- og ulemper ved å bli større. Vi må komme i en dialog med innbyggerne gjennom folkemøter, der de har anledning til å komme med innspill og bli hørt. Kommunestyret bør ta beslutningen slik vi gjør i alle andre store og viktig saker.

Oppvekst og levekår
Har du noen tanker om gode tiltak du ønsker å iverksette for barn og unge i bygda?
– Jeg er av den oppfatning at barn og unge i Gjerstad har et rikt tilbud av aktiviteter. Den nye flerbrukshallen vil meget sannsynlig bidra til enda flere muligheter. Det ungdommen selv har etterlyst er en «plass å henge» uten at det er krav til noen spesielle aktiviteter.  Formannskapet bevilget nettopp en liten sum til et initiativ om å starte en ungdomsklubb. Jeg vil jobbe for å få et aktivt ungdomsråd slik at vi gjennom ungdommen selv kan få tips om hva de ønsker.

«Tidlig innsats» er ofte brukt begrep. Nevn ett konkret tiltak du vil iverksette for tidlig innsats i Gjerstad.
– Dersom man tenker tidlig innsats rettet mot barn, handler det om å tidlig identifisere og iverksette tiltak for et barn/ungdom i risiko med en gang det er behov for det, når som helst både i barnehagen og i skoleløpet. – og sørge for systematisk og langsiktig oppfølging så lenge behovet er tilstede. Formålet med tidlig innsats er å forebygge utvikling av f.eks atferdsproblemer, fysisk og psykisk helseproblematikk, skole-dropout, unge uføre, rusmiddelmisbruk og andre former for utenforskap. Dette krever et samarbeid innenfor flere fagenheter i kommunen. Kan vi klare det på en enda bedre måte enn i dag tror jeg det er det som har størst effekt.

Kommunen har mange fattige barnefamilier.  Bør kommunen engasjere seg mer i dette, og i så fall hvordan?
– Det er klart at vi som er politikere må engasjere oss i barnefattigdom. Kommunen har allerede flere prosjekter som direkte og indirekte jobber med dette  og som jeg vet har vært til hjelp for flere familier. Vi må også samarbeide med det frivillige gjennom lag og foreninger som gjør en stor innsats for å inkludere alle barn i fritidsaktiviteter.

Gjerstad scorer under landsgjennomsnittet på levekår. Hvordan mener du vi kan vi snu denne trenden?
– Dette har det blitt jobbet tverrpolitisk med i hele regionen vår gjennom flere år, så det skulle jeg gjerne hatt fasitsvaret på!  Dette er et kontinuerlig og langsiktig arbeid som det må jobbes med på flere områder samtidig. Det handler om tidlig innsats, inkludering, integrering, likestilling og mye mer.

Helse og omsorg
Er du positiv til private omsorgstjenester i kommunen? Hvis ja, på hvilke områder? Hvis nei, hvorfor ikke?
– Jeg tror markedet for private aktører i Gjerstad er minimalt så  det er neppe en aktuell problemstilling. Jeg er ikke prinsipielt imot private omsorgstjenester. Men jeg er for at alle skal ha mulighet til å få det samme tilbudet uavhengig av hvor mye de har i lommeboka. Derfor er det viktig at det offentlige tar seg av det.
 

Antall eldre i norske kommuner øker og dermed også behovet for omsorgstjenester. Hvordan bør Gjerstad forberede seg på dette?
– Jeg er enig i at dette er viktig å forberede seg på. Vi bør muligens se på ordninger for å lokke til oss sykepleiere og helsearbeidere. Vi må motivere unge til å ta utdannelse innen helse og vi må sørge for at vi følger med i utviklingen av velferdsteknologi.

Økonomi
I hvilken enhet (unntatt administrasjonsenheten, som i den store sammenhengen representerer en liten del av totalbudsjettet) ser du et potensial for innsparinger/effektivisering?
– Det er viktig å skille på hva som er rådmannens/administrasjonens oppgave og hva som er en politisk oppgave. Det er rådmannen som kjenner organisasjonen fra «innsiden» og må legge fram forslag om eventuell innsparing/effektivisering for oss politikere, så er det opp til oss å prioritere. Jeg vil ikke uttale meg om det før jeg ser hvilke konsekvenser det vil få for tjenestetilbudet i de ulike enhetene.

Ser du noen muligheter for å øke kommunale inntekter?
– Vi har få muligheter til å øke kommunens inntekter, men vi må jobbe enda mer for å få solgt tomter og næringstomter.
 

Er det aktuelt for deg å vurdere salg aksjer i Agder Energi for å kompensere for tapte inntekter i årene som kommer?
– NEI!
 

Hvilke investeringer mener du kommunen bør gjøre i kommende fireårsperiode?
– Kommunestyret vedtar hvert år en investeringsplan for de 4 neste årene ifm budsjettbehandlingen. Hvis vi skal gjøre noen omprioriteringer der blir det en diskusjon vi må ta i kommunestyret.

Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander: 

«Rammene til kommunale enheter vil måte reduseres de neste fire årene»

«Innbyggerne i Gjerstad må forvente et redusert kommunalt tjenestetilbud i årene som kommer»

«Antall ansatte i kommunen må reduseres fra dagens nivå»

«Gjerstad må slå seg sammen med andre kommuner for å klare å levere gode nok tjenester»

«Pga. lave fødselstall framover bør Gjerstad kommune legge ned en av barnehagene»

«Spesialundervisning i ungdomsskolen bør reduseres til fordel for økt innsats de første skoleårene»

«Gjerstad kommune bruker for lite penger på kultur og fritidstilbud»

«Kommunen må prioritere bedre vedlikehold av egne bygg»

«Jeg vil prioritere reduksjon av eiendomsskatten i kommende periode»

«Kommunen bør tilby flere lærlingeplasser enn i dag»

«Det er bedre å satse på ett sterkt sentrum i bygda enn to halvgode»

«Kommunale boligtomter kan selges rimeligere i øvrebygda enn i ytrebygda»

«Å bruke penger på markedsføring av næringsområder og boligtomter er fornuftig»

«Det bør stilles større krav til mottakere av sosiale ytelser»

«Kommunen bør prioritere tiltak for «uorganisert» ungdom fremfor etablert virksomhet»

«Lag og foreninger må kunne klare seg uten økonomisk støtte fra kommunen»

«Likestilling er en stor utfordring i Gjerstad»

«Kommunens ansatte skal få mulighet til å videreutdanne seg etter eget ønske»