Skolestruktur – fakta og beslutningsgrunnlag
Det blir påstått i et innlegg fra flere pensjonerte lærere at saken om skolestruktur er fattet på sviktende eller feilaktig grunnlag, og at saksfremstillingen fra kommunens administrasjon er svak. Heldigvis for innbyggerne i Gjerstad – og for så vidt i landet ellers – har vi i Norge et lovbestemt prinsipp om offentlighet og innsyn i offentlige dokumenter. Saksdokumenter og protokoller i denne saken er derfor tilgjengelige på kommunens internettsider, og kan fritt leses av alle som vil.
Feil eller manglende premisser
Vedtaket om skolestruktur ble gjort i kommunestyret 18.2.16, i sak 16/16. Den første grunnen til at lærerne mener at saken er gjort på feilaktig grunnlag oppgis å være at opplysningene om eksisterende gymnastikksal er for liten, ikke er tatt med. I saksfremstillingen fra administrasjonen kommer det frem at rektor ved Gjerstad skole foreslår en to-trinns utbygging, der Gjerstad skole flyttes i andre byggetrinn. Dette for å «få anledning til å bygge idrettshall, eller utvide gymsalen» (side 47). I vedlegget «Gjerstad Kommune, Skolestrukturutredning 2015» kan man også i punkt 13.5 «Kroppsøving; innendørs aktivitet» lese at «Det kan bli en utfordring å få gjennomført gym med økt elevantall, slik som alle endringsalternativene vil medføre. Spesielt vil det kunne bli en utfordring med en 1-10- skole på Abel..» (side 34).
At dette var ukjent for politikerne når vedtaket ble gjort, finner jeg derfor lite sannsynlig. Det ble da også vedtatt å utrede hallen i samme sak. For oss som var til stede under kommunestyrets behandling av saken, var dette også en klar forutsetning dersom alternativ 5b ble vedtatt.
Økonomi og andre investeringer
Det neste ankepunktet for lærerne er økonomi. Det mener jeg Rådmannen og Økonomisjefen har svart godt for, og lar det ligge her. Det blir videre påstått at det ikke er tatt høyde for investeringer i inventar, IKT eller renhold. I saksfremstillingen som nå foreligger er det satt av kr 1 500 000 til inventar og kr 120 000 til IKT-infrastruktur. Renhold er ikke beskrevet særskilt. Renhold er en stor del av driftskostnadene og investeringsbehovet til dette bør kunne ses i sammenheng med skolens eksisterende utstyr eller investeringsbehov. Også dette argumentet mener jeg dermed faller.
Etterbruk og lærernorm
Det neste argumentet er at det ikke er skrevet noe om etterbruk av dagens skoler. Til det er det bare å henvise til avsnittet «Etterbruk av bygningsmassen på Gjerstad skole og Fiane skole» i Rådmannens utredning. Der er det både tenkt og skrevet om dette.
Minimumsnormen for lærere ble vedtatt i budsjettforliket på Stortinget for noen uker siden. Lærerne har forståelse for at dette ikke er tatt med i vurderingene – det skulle da også bare mangle. Man kan ikke utrede alle fremtidige vedtak før en beslutning tas.
Synsing og ubesvarte spørsmål
Så dette med synsing og ubesvarte spørsmål. I beste fall bedriver innleggets forfattere like mye synsing som rådmannen, etter min mening. Som vist i dette innlegget er flere av punktene beskrevet allerede i februar i 2016. Det lønner seg å lese leksene sine. Bare fordi man er uenig, betyr ikke det at man driver med synsing.
De ubesvarte spørsmålene er også besvart. Utearealet er innenfor offentlige anbefalinger. Parkering under hallen er mer enn nok til ny lærerstab og hvem andre i Gjerstad har tilgjengelig parkeringshus? Mer praktisk enn det blir det vel ikke? Ved større arrangementer må det organiseres som man f.eks gjør på 17. mai. Bussene klarer helt sikkert å snu uten at jeg eller andre trenger å legge oss opp i det.
Når det gjelder E-18 er dette en problemstilling som kommer i fremtiden. Dersom skolestrukturen er lagt når dette blir en realitet, tror jeg kommunen har mye sterkere kort på hånden når man eventuelt må avgi areal. I orienteringen fra Nye Veier i kommunestyret 23.11.2017, ble det sagt at mandatet til selskapet blant annet er å være innovativ. Det finnes helt sikkert måter å bygge vei på i dag som kan gi fordeler til skolen. Tenk bare på hvilke utearealer vi ville få dersom veistubben forbi skolen ble lagt under lokk? Dette gjorde man eksempelvis på E-18 fra Bjørndalssletta til Lundsbrua i Kristiansand for noen år siden. Resultatet har blitt et flott uteområde som for alltid vil tjene som grøntareal for beboere og innbyggere langs den trafikkerte strekningen.
Omdømmerisiko
Dersom det blir nye runder nå, frykter jeg negative konsekvenser for Gjerstad kommunes omdømme blant tilbydere i fremtiden. Hvordan vil tilbydere prise sine anbud i fremtiden, gitt denne erfaringen om at kommunen aldri klarer å bestemme seg? Vil de i det hele tatt gi inn tilbud?
Saken er godt utredet og vel belyst. Det er politikernes plikt å gjennomføre vedtak til beste for bygdas innbyggere og fremtid.
Fredrik Hafredal
