Cirkus Arnardos magiske parallelle univers
I sin sesong nummer 69 i rekken, kan landets eldste og største cirkus ønske sitt publikum velkommen til en egen verden av glede, mystikk og magi. Det som i utgangspunktet var en åpen og tom plass er blitt et eget univers, ulikt alt vi omgir oss med til daglig.
– Vi ser det jo hver dag. Små og store som kommer gjennom vårt inngangsparti med det helt spesielle blikket. Et blikk av spenning og forventning. Et blikk som i all tydelighet forteller at en har lagt noe igjen utenfor. Hverdagen, sier cirkusdirektør Arild Arnardo.
Han ser det også på sitt publikum etter et par timer når alle skal hjem til sitt. – Vi ser at blikkene forteller at de er fornøyd. De forteller ivrig til vennene sine om det de har sett, selv om vennene så akkurat det samme. For cirkus er noe en deler med andre. Ikke bare med venner en kom sammen med, men også med alle de andre som sitter i teltet. Ja, også med artistene. Og når vi ser dette på publikum, og vet at de ivrer etter å dele opplevelsen med de utenfor, ja da har vi lykkes som humørspredere, sier han. Cirkus skal være slik Arild Arnardo beskriver, og slik er den ekte arnardoatmosfæren også. Der ute, og her inne. En verden som skal imponere, skape latter og glede, og som skal gi alt hva våre sanser begjærer. Et magisk parallellt univers. Og nok en sesong har cirkusdirektør Arild Arnardo fylt opp teltet med spennende artister i verdensklasse.
Forestillingen begynner luftig, bokstavelig talt. Når Zuzana Smahas og hennes ”Flying Dogs” entrer manesjen går det luftig for seg. De tre svært lekne Border Colliene Inek, Fik og Sany flyr høyt i sin iver etter å fange frisbees matmor Zuzana slenger ut. Med Nicoleta Badea fortsetter vi luftig, og i høyden. Det er både vakkert, spenstig og dristig når den unge artisten slår sine piruetter, lager kjempehuske, eller viser en grasiøs himmelflukt. Når Are og Paolina Arnardo er i manesjen er det bare Are som har kommet inn. Paolina har dukket opp. Og det får publikum til å skjerpe synssansene ekstra. Hvor kom hun fra? Og hvor forsvinner hun?
Noen vil nok hevde at Cirkus Arnardo også er i det romantiske hjørnet med årets forestilling. Til det kan vi gi et ubetinget ja. Romantikk hører også med, og spesielt når det er Adelina & Alex som står for de varme følelsene. Og kjærligheten vises elegant, både vannrett og loddrett der de i en ekstrem hånd-til-hånd akrobatikk på stang imponerer sitt publikum.Oldtidens ”Østens karavaner” eksisterer fortsatt under ørkenens stjernehimmel. Og den eksisterer hos Cirkus Arnardo i 2017. Født og oppvokst i svenske Cirkus Olympia tas vi med av kameler, lamaer og kyr i en vakker karavane. Tidlig på våren kan vårt publikum se kamelenes vakre vinterpels, før de feller den for å tilpasse seg sommeren.
Publikum holder seg godt fast når Truppe Cheban kommer i manesjen. For selv gjør de alt annet enn å holde seg fast. Tvert imot svinges den ene av truppens medlemmer etter den andre ut i ekstreme volter helt opp til telttaket. En etter en kastes truppemedlemmene ut av en svingende katapult, en russisk gynge. Som en levende kanonkule ”skytes” de ut og utfører ulike C-momenter i svevet, før landing. Musikk hører til hos Cirkus Arnardo. De tre klovnene i Les Rossyann skaper god lyd i instrumentene. De er både berømte og musikalske, men de er i tillegg tre svært lekende klovner som får smil og latter til å melde seg ganske raskt.
Vår, sommer og høst er alle årstider til å bruke stige. Enten til å pusse opp, eller å høste frukt. Men få bør bruke stigen som Daniel Badea. Til det trengs mange års trening. Hans kunster med stige er intet mindre enn sensasjonelle, også innad i cirkusbransjen. Frittstående stigebalanse med en rekke, fra før, vanskelige moment, utført i flere høyder. Når temposjonglørene i Duo Smaha øker tempoet så forstår publikum raskt at de to er i verdensklasse innen sin kunstart. For nå går det raskt. Så raskt at publikum glemmer tid og sted for å ”hjelpe” de to i manesjen med konsentrasjon. Sjonglering er deltagelse også fra publikum, og når Duo Smaha utfordrer fysikkens lover, ja da er det godt med publikums støttende hjelp.
Vi vender tilbake til romantikk og kjærlighet. Nå med Duo Romance. Om kjærlighet ikke er farlig så er de to unge artistenes kurtisering under teltkuppelen langt fra ufarlig. Men det er vakkert. En unik tillit til hverandre, et samspill og en eleganse som tar pusten fra en hver for en liten stund. Slik oppleves Duo Romance. Når akrobatene i Truppe Cheban nok en gang vil opp i høyden, ja så kommer de med noe vårt publikum garantert ikke har sett i en norsk cirkusmanesje. Sprettringer av det enorme slaget. Det er saltomortaler, høydesprett, lengdesprett og stort sett det som er av sprett. Og det i et enormt tempo.
– Vi står absolutt inne for årets forestilling. Den er både nyskapende og klassisk, og den engasjerer og skaper de blikkene vi elsker å se hos vårt publikum. Når vi ser smilende blikk forlate vårt cirkus, ja da er det selve livet som smiler til oss, sier Arild Arnardo.
