I disse jordbruksoppgjørstider er det verdt å reflektere litt, ellers i året og for så vidt.
Folkets frykt er sentralisering ved kommunesammenslåing, utkantene kan bli utradert på sikt og boligbygging vil foregå i mer sentrale områder. En annen viktig faktor for å opprettholde bosetting i utkantene er landbruket. At bøndene driver jorda si på en god måte, har dyr på beite og ikke minst kjører kudrit ut på jordet er viktig for å sikre gode avlinger til vinterforinga. Det lukter ikke spesielt godt i et par dager, men det er iallfall et sikkert tegn på at det er verdiskaping i kommunen.
Visste du at landbruket får 14 milliarder i rammeoverføringer fra staten i året? Men hva får vi for disse 14 mrd? Jo, Norges største næringsmiddelindustri inkl. landbruket utgjør 90.000 årsverk (landets største fastlandsindustri) og en total verdiskaping på 140 milliarder, så finansieres landbruket lett av hele verdikjeden. Å satse på landbruket er minst like viktig som før, for å sikre eksisterende arbeidsplasser, både i landbruket og i den ellers store verdikjeden. Dette er spesielt viktig i disse tider med stor økning av arbeidsledighet.
Mange tror at det er kun landbruket som eneste næring som får subsidier fra staten, men slik er det ikke.
Hurtigruta: 640 mill i året
Aviser: får pressestøtte
Skipsindustrien.
Kunstnere.
Oljeleting (Ukjent beløp)
For å nevne noen.
I tillegg så er bønder bygdenorges egen gartner. Kan vi klare å forestille oss hvordan det ville se ut rundt oss hvis vi hadde bare noen få store bønder som kun var ute etter de største jordene i sentrale jordbruksområder?Det kan vi nok innerst inne, gjengrodd kulturlandskap som sperrer for utsikten. Jeg vil faktisk gå så langt å si at husprisene ville synke på bygda uten et levende landbruk. Vi er derfor like avhengig av de som driver i mindre skala som de store.
Å ha matproduksjon i Norge er viktig, det produseres god og trygg mat, det brukes ikke antibiotika til forebygging slik som våre naboland gjør. Hvorfor gjør de det? Jo, fordi det f.eks. er så stort smittepress med flere tusen gris i et og samme bygg samtidig.
Den nasjonale matberedskapen burde det i aller høyeste grad satses mye mer på, vi kan produsere mer av det som klimaet tillater i Norge, det er slettes ikke solidarisk av verdens rikeste land å importere mat fra land som så sårt trenger det selv.
Vi bruker ca 11% av lønna vår på mat, da mener jeg mat, ikke shampo, godteri, brus,spylervæske o.l. Det er ikke så mye det, jeg vet faktisk ikke om noe som er viktigere enn å kjøpe mat. De 14 mrd som går til landbruket ble før kalt forbrukersubsidier, altså ville maten uten overføringene vært mye dyrere for forbrukeren. Kravet fra landbruket i år tilsvarer en økning på 75 kr pr. husstand pr år.
Det ligger ubrukte ressurser i landet vårt, det er vinn-vinn for alle: trygg, god mat produsert på norske ressurser er en solid gevinst for alle som ønsker verdiskaping og trivsel i hele landet.
Knut Erik Ulltveit,
Bonde
