Lagets nåværende leder Jostein Vestøl ønsket velkommen og minnet om at en i jubileumsåret også hadde valgt å markere en viktig del av vår næringshistorie, 100 år med mekanisk industri i bygda. Det skjer i september med avduking av bysten av Peder Tellefsdal.
På historielagets årsmøte kåserte Olav Ulltveit-Moe om Gjerstads egen historie og folk som har formet den. Det blir ikke noen egen bokutgivelse, men i årets «Før i tida…» blir det artikler om lagets egen virksomhet og ressurspersoner. Så er det en medlemstur i juni og en egen jubileumstur langs Vestlandske hovedveg i august. På høstmøtet besøker Arne Torp laget og vil kåsere om: Hva skjer med dialektene våre? Alle frammøtte fikk bokgave , Presteboka. Den er utgitt i 3 utgaver, sist i 1999. Det er på mange måter ei bok om næringsutvikling og slik sett passer godt med fokus for jubileet. Flere mener det er den beste boka som laget har utgitt.
En underholdende festmarkering.
I festsalen på Heimat var det 70 festglade mennesker som bl.a. fikk høre 4 flotte mannsstemmer, Stemmebandet fra Oslo. De hadde også laget ett par egenkomponerte sanger for anledningen. Ordfører Inger Løite hilste jubilanten med en flott tale. Hun understreket at Historielagets arbeid var viktig for bygging av identitet og tilhørighet i bygda. Hennes gave var blomster og kommunens bordfane med kommunevåpen. Kanskje blir den snart historisk?
Kveldens hovedtaler var Kjell Olav Masdalen som hadde en interessant tale hvor han tok for seg bygdas historie langt tilbake i tid. Ånon Ausland var på besøk og tok oss gjennom Gjerstaddialekten og betydningen av våre typiske uttrykk. Mange av hans eksempler vakte stor munterhet i salen. Ledere for historielag i nabolaget, samt tidligere formann hadde også hilsningstaler. Kveldens toastmaster var Torbjørn Urfjell som på en underholdene og stø måte gjorde festkvelden til en opplevelse.
Utsmykning av rundkjøringer
Avslutningsvis nevnte Jostein Vestøl om at en jobbet med å få fram ideer for utsmykning av rundkjøringene på Brokelandsheia og/eller ved Sundetorget. Både formannskapet og Statenes vegvesen var kontaktet og stilte seg positivt til at en jobbet med ideen. Det er en markering av bygdas næringshistorie som er ideen her. Lokale bedrifter bidrar gjerne med ressurser og flere ideer. De synes ideen er god. Bygda har hatt dyktige smeder, skomakere, bønder og skogsarbeidere. Det har lagt grunnlaget for seinere industri – og næringsvirksomheten i dag. Flere av våre bedrifter er lendene innenfor sin bransje. Vi tror at det er mye å vise til av historie når det gjelder industriutvikling og produksjon. Her kan det være mange muligheter og ideer som kan være aktuelle. Det kan være muligheter for å benytte mer enn en idé.
Si fra til en i historielagets styre dersom du har et godt forslag!
