Jeg vil ikke prøve meg på noen inngående tolking. Grunnen til at jeg kom til å huske på denne opphavsløse formulering, er en opplevelse av det stikk motsatte av dens budskap. Hvem andre enn Knut Solberg kom om fredag, inn til meg på kontoret med to spann med honning. Ett med lynghonning og ett med blomsterhonning. –Liker du honning Halvor? –Ja visst liker jeg honning! Det renner meg i hug ett av versene i Paache Aasens dikt, Blåveispiken, riktig nok noe omformulert. ”Han bærer honning i sine hender, den første hilsen fra høstens gull, han møter meg som en venn han kjenner, og står og smiler så tillitsfull.” Takk skal du ha Knut! Nå kan det bli en jul med honning og Riga Balsam.
Når jeg først er inne på det, Rigabalsam har sin opprinnelse i Riga i Latvia. Den består av tjuefire ulike krydderurter, vann og sprit, og den har et alkoholinnhold på 45 prosent. Da er det ikke godt å vite om det er krydderet eller spriten som varmer, men går det til haue, så er det antagelig spriten!
Den samme Knut har en hytte på Vegårshei, og seinhøstes for noen år siden, bad han Per Cato, han med rådyr i hagen hele året, min gode venn snikkeren fra Vegårshei, byggmesteren fra Hope, Gukke, også kalt Olav Mesel og meg, til hytta si. Gukke hadde kjøpt lutefisk, og Knut hadde skaffet de andre ingrediensene. Vi saltet lutefisken for avvanning etter alle kunstens regler, mens vi memorerte. Så ble tilberedningen utført som lagarbeid, i alle fall bortimot.
Lutefisken bakte vi i komfyrens bakerovn, og den ble helt eksemplarisk god. Bordet ble dekt, vi gikk til bords, og lutefisken med ingredienser ble lagt på tallerkenene. Skrollen gikk godt, ja dugelig godt. Per Cato var i gang med en fortelling, og mens han holdt på med den, fikk kniven et feilskjær på tallerkenen, som resulterte i at et lutefiskstykke skvatt ut, mellomlandet på bordet, for så deise ned på golvet. Han gikk ned på kne under bordet for å få fatt i fiskestykket, noe som ikke var så enkelt. Det tok derfor noe tid der under bordet, men han var kommet så godt inn i fortellingen at han fortsatte på den mens han eltet på fiskestykket med gaffelen. Jeg må bare medgi Per Cato, at hva du fortalte husker jeg ikke, men fisketuren din under bordet, mens du pratet i veg, det kan jeg se føre meg når tid det skal være.
Til noe annet, og det er ikke til å le av, bare undres. Det er «in» i tiden med fornybar energi. Strøm produsert ved hjelp av kull eller atomreaktor er ikke fornybar strøm, men er den produsert ved hjelp av vannkraft, da er strømmen fornybar. Strøm produsert ved hjelp av solseller eller vind skal være fornybar. Hvordan i huleste går den an å få strømmen fornybar? Hvor og hvordan fornyes den? Meg bekjent går varme fra lys, varmeovner, komfyrer og annet opp i luften, og borte er den eller kommer den tilbake på ett eller annet vis, fornyet?
Det er inn å ete økologisk mat også, men hva er økologisk mat? Kanskje den også er fornybar? Alle vet hvor den havner henne etter å ha vært en runde i magen, så jeg tror de fleste vil ha vanskelig for å se på mat som fornybar og spiselig.
Jeg er klar over at jeg kverulerer på bruk av ord og uttrykk, men det ergrer meg hvor lite etterrettelig uttrykkene brukes. Det er som når prisene blir dyre, temperaturen blir varm og renta dyr og billig. ”Å ikke” har også blitt et gjengs utryk. Grammatisk blir det da; å ikke, ikker, skal ikke, har ikket. Og så blir mer og mer skrevet også, men det er også feil, for og så er noe annet en også, vil jeg også hevde.
For øvrig. Nå vil Kragerø også ha et togstopp på den framtidige sørlandsbanen. Kan de få gehør for det på bekostning av Brokelandsheia, da er det noe som er riv ruskende galt. Jeg vil ikke si det er lov å prøve seg engang. Det får være nok at amerikabåten la til der en gang i tiden.
Halvor Røylen
