Cirka 18 500 egder svarte på Folkehelseundersøkelsen høsten 2023. Hovedinntrykket er at folk i Agder stort sett har det ganske bra, men likevel går en del resultater i ugunstig retning.
– Hovedinntrykket fra folkehelseundersøkelsen er at folk i Agder stort sett har det ganske bra. Bortimot tre av fire egder svarer at de trives godt i nærmiljøet og har god helse. Livskvaliteten er grei, folk opplever lokalsamfunnet som trygt og de fleste stoler på hverandre. Det meste blir bedre med høyere utdanning, og mange ting blir også bedre med alderen, helt til man passerer 80 år, sier Leif Edvard Aarø. Han er seniorforsker i Folkehelseinstituttet og redaktør for rapporten om resultatene fra folkehelseundersøkelsen i Agder.
Folkehelseundersøkelsen i Agder ble gjennomført av Folkehelseinstituttet, på oppdrag fra Agder fylkeskommune høsten 2023. Undersøkelsen hadde en svarprosent på 32. Nokså mange resultater sammenfaller med resultater fra undersøkelsen i Agder i 2019.
Resultatene blir presentert på en dagskonferanse i Kristiansand onsdag 31. januar (se program nedenfor).
Som i 2019, skårer kvinner bedre enn menn på en rekke spørsmål knyttet til helserelatert atferd, samt relasjoner og tillit til andre. Menn derimot skårer bedre på spørsmål som dreier seg om psykisk helse.
Tre av fire egder trives godt i nærmiljøet
– Hovedinntrykket fra folkehelseundersøkelsen er at folk i Agder stort sett har det ganske bra. Bortimot tre av fire egder svarer at de trives godt i nærmiljøet og har god helse. Livskvaliteten er grei, folk opplever lokalsamfunnet som trygt og de fleste stoler på hverandre. Det meste blir bedre med høyere utdanning, og mange ting blir også bedre med alderen, helt til man passerer 80 år, sier Leif Edvard Aarø. Han er seniorforsker i Folkehelseinstituttet og redaktør for rapporten om resultatene fra folkehelseundersøkelsen i Agder.
Historisk sett har vi hatt et bilde av et Agder som skiller seg ut på utfordringer knyttet til levekår, sammenlignet med andre fylker og hele landet. Men når vi ser på resultatene fra Folkehelseundersøkelsen i Agder, viser det seg derimot at regionen vår ligger på linje med andre fylker og landsgjennomsnittet.
– Noen positive funn er at fylket vårt kommer noe bedre ut enn andre fylker på tilgjengelighet til gang- og sykkelstier og deltakelse i fritidsaktiviteter, sier Vegard Nilsen, fylkesdirektør for folkehelse i Agder fylkeskommune.
Omtrent 60 prosent i Agder oppgir at de har god tilgjengelighet til gang- og sykkelstier, mens landsgjennomsnittet for denne svaret er 52 prosent. 31 prosent av respondentene i Agder oppgir at de deltar i organiserte fritidsaktiviteter, mens andelen for resten av landet er 26 prosent.
Ugugnstig retning
Det store bildet viser likevel at flere resultater går i ugunstig retning, også på Agder.
– Det som kan betegnes som negativt, for eksempel psykiske plager, øker. Det som kan betegnes som positivt, for eksempel tilfredshet med livet, reduseres, forteller Nilsen.
• Andel med høy skår på psykiske plager har økt fra 13,0 til 18,4 prosent.
• Andel som har høy skår på livstilfredshet, det betyr verdier fra 6 til 10 på en skala som går fra 0 til 10, har sunket fra 86,2 til 80,0 prosent.
• Andel som har høy skår på positive følelser siste 7 dager (verdier fra 6 til 10) har sunket fra 76,8 til 68,2 prosent.
Når vi har sammenlignet tall fra 2019 med tall fra 2023, har vi justert for kjønn og alder.
I rapporten er det for første gang vurdert hvordan opplevelsen av egen økonomi, har betydning for mange forhold relatert til helse. Resultatene viser at det meste i livet oppleves mer problematisk når en er i en vanskelig økonomisk situasjon.
– Vi ser i tillegg at andelen med økonomiske vansker har økt betraktelig siden 2019. Det ser ut til at folk har fått dårligere råd og at flere på bakgrunn av dette kan oppleve redusert livskvalitet, sier Aarø.
Andelen som mener at det enten er svært vanskelig, vanskelig eller forholdsvis vanskelig å få pengene til å strekke til i det daglige har økt fra 20 prosent i 2019 til 27,5 prosent i 2023.
Det er i utgangspunktet ikke mulig å si noe sikkert om hva som kan forklare disse endringene. Aarø peker på flere årsaker som kan ha virket inn samtidig.
– Dersom vi skal foreslå mulige forklaringer, er det nærliggende å peke på faktorer som COVID-19-pandemien, samt økte renter og priser. I tillegg kan informasjonsstrømmen rundt konflikter og kriger ha hatt betydning, sier Aarø.
– Tall fra andre undersøkelser tyder på at tilsvarende negative endringer også har funnet sted i andre fylker og i landet som helhet, sier Oddmund Frøystein, rådgiver analyse i Agder fylkeskommune.
Les Folkehelseinstituttets rapport og utvalgte resultater fra Folkehelseundersøkelsen i Agder 2023 HER
