Innovasjon Norge (IN) har mye å gjøre for tiden med å omstille norsk økonomi til å skape fremtidens arbeidsplasser. Langs hele Sørlandskysten skjer det fantastiske initiativ for å skape nye arbeidsplasser.
Mens de gode nyhetene kommer fra Risør, Tvedestrand, Arendal og Grimstad går det feil vei der hvor folka har mest bein i nesa – Gjerstad. Jeg har i mange år jobbet med god utvikling av prosjekter langs Sørlandskysten, og i Gjerstad bør man også tenke langsiktig og skape et lokalt særpreg. Det er usedvanlig interessant å se et prosjekt som har fått støtte i Gjerstad, nemlig en kopi av en kopi – stikk i strid med alle mobilitets- og bærekraftsmål fra staten, Agder fylke og ikke minst Gjerstad kommune.
Dette prosjektet river som nyskjært løk i øynene på meg som arkitekt. Vi må aldri kopiere andres bygg, spesielt ikke når det tilhører en viktig del av USAs arkitekturhistorie.
Med ordfører fra Arbeiderpartiet og varaordfører fra Høyre, skulle alt ligge til rette for at kommunen har forstått noe av det de selv har vedtatt i kommuneplanens samfunns- og arealdel: «Gjerstad kommune skal i sine planer og virksomhet ivareta en bærekraftig utvikling, og følge opp sentrale klimamål og tiltak i vedtatt Klima og energiplan for Gjerstad kommune».
Brokelandsheia er på god vei til å bli et sentrum som hverken er trivelig å bo i, gå i, eller gjøre særlig annet enn å punktere en god utvikling av nabobyene Kragerø, Risør og Tvedestrand.
Det er svært underlig at den minst bærekraftige matkulturen som er kommunisert gjennom en person, anses å være verdig støtte fra IN. Elvis’ livlege anbefalte ikke, men estimerte et daglig inntak på 12 000 kalorier, og favorittretten bestående av burgere med peanøttsmør og banan tilført «greasy stuff», skal altså nå takket være statssubsidier bli realitet på Brokelandsheia. Grimstad har for eksempel et særlig fokus på ureist mat for å støtte opp om lokale bønder. Hvordan jobber Gjerstad med bondens rolle lokalt?
I oppdragsbrevet til INs Håkon Haugli fra 23. desember 2020, er Næringsminister Iselin Nybø krystallklar på at IN skal bidra med en bærekraftig utvikling av hele landet. Prosjekter som er bilbaserte, er alt annet enn innovative og skaper disse ringvirkninger negativt for byenes sentrum fremstår det som stikk i strid med alt stat og kommune har vedtatt de siste ti år.
Det er derfor mildt sagt underlig at selve starthjelpen til å bygge en kopi av et bygg i Danmark, som igjen er en kopi av et bygg i Memphis, kommer fra nettopp Håkon Haugli. I første omgang kr 600.000,-.
Bygget skal bygges som en svært omstridt kopi i Randers som fikk familien Presleys advokater på nakken, og som ikke lenger heter Graceland. De lokale entusiastene i Randers forteller gladelig om hvordan de gikk på mange omvisninger i Elvis’ mansion, og målte opp bygget gjennom flere dager, for så å kopiere det, produsere tegninger basert på arkitektenes åndsverk, for så å bygge det. I Norge er ikke dette lov.
Gjerstad er et fantastisk sted med lokale bønder, Norges flotteste dyrehage og landets mest kjente slakter. Den høyeste statuen i Oslo er på Abelhaugen og ser bort til INs kontorer i Akersgata og minner oss om at man skal kunne regne hjem en investering over tid.
Det er kanskje et marked for å servere ekorn med peanøttsmør i Gjerstad – det kan sågar tendere til å være innovativt, men jeg oppfatter at alt er tenkt feil. Og hvorfor Gjerstad kommune og Innovasjon Norge støtter opp om kopiarkitektur i innovasjonens og bærekraftens navn, fremstår som et av Sørlandets største mysterier.
Normalt når man kritiserer en beslutning fra våre politikere, så ønsker man å endre politikken. Det er ikke tilfelle hos kopieringsprosjektet som nå kan bli noe av i Gjerstad. Her er det viktigste å se til hva som er vedtatt politikk lokalt og nasjonalt.
Og dersom en kopi av et av verdens mest kjente hus blir til på Gjerstad, er det også en sak for oss arkitekter kollegialt og våre organisasjoner. Det originale Graceland er listet i det amerikanske «National Register of Historic Places». Jeg ber alle involverte investorer, Innovasjon Norge og Gjerstad kommune om å stoppe prosjektet.
Initiativtaker til prosjektet, Morten Presthagen, sa følgende om prosjektet i Randers: «Jeg synes egentlig det er utrolig at det kun finnes én kopi i verden».
Jeg synes ikke det er underlig. Normalt har folk respekt for å ikke kopiere andre. Min oppfordring til Presthagen er et sitat av Elvis: «Do something worth remembering». Bygg noe fint på Brokelandsheia!
Ole Wiig, Faglig leder og arkitekt, NSW Arkitektur
