Grimsland orienterte tirsdag kveld formannskapet i Gjerstad om kommunens økonomiske tilstand.
– Hvis man ser på driftsregnskapet bruker man ca. 10% av kommunens midler på renter og avdrag. Spørsmålet må være hva vi hadde hatt uten denne gjelden. Det er egentlig veldig lite, sa økonomisjefen.
– Når vi ser hva vi bruker penger på så er det i hovedsak lønn til ansatte. Er det en ting jeg er redd for er at de ansatte ikke skal ha de fasiliteter i form av bygg og utstyr de trenger for å gjøre en god og effektiv jobb. Jeg er også redd for at vi skal sitte med en utatert bygningsmasse som krever enorme beløp i vedlikehold, er lite energieffektive i en tid der vi ser at energiprisene bare stiger og stiger. En må derfor også se litt på aktivasiden i denne sammenhengen. Hva er det vi har skaffet oss for de pengene vi har lånt.
Tre store poster i balansen
Vi har tre store poster i balansen vår, Gjerstad omsorgssenter, som selv om det er noen år gammelt, fortsatt er et godt og moderne omsorgssenter, der gjersdølinger lever godt når de trenger å komme dit. Brokelandsheiaområdet har også krevd betydelige investeringer gjennom mange år. Og det er klart det hadde vært mindre gjeld om vi hadde latt Brokelandsheia bare være skog, men hva hadde vi egentlig hatt i Gjerstad da? Hva hadde vi hatt av arbeidsplasser? Den tredje betydlige posten i balansen er Abel skole, som er et flott, moderne og energieffektivt bygg som gjør at man kan drive en skole på en god og effektiv måte. Så, jeg er vel så opptatt av aktivasiden i balansen som passivasiden, og jeg finner verken prangende kulturbygg eller glassheiser i balansen, jeg finner i grunnen bare fornuftige ting, sa Grimsland.
– Jeg forstår derfor ikke at det skal være så veldig fokus på å se på kommunens gjeld isolert sett. Kanskje er det fordi det er så lett å sammenligne gjeld kommuner imellom, uten å se hva man faktisk har brukt pengene til og hva det betyr for driften, sa økonomisjefen.
Jeg har ikke problemer med kommunens gjeldsnivå. Det jeg ville ha hatt problemer med var om vi ikke hadde de fasilitetene vi har skaffet oss for de lånte pengene, avsluttet økonomisjefen med i sin redegjørelse om kommunens økonomiske tilstand.
Ikke engstelig for renteøkning
– Gjerstad kommune har sine låneavtaler på fastrenteavtaler som en strategi for å sikre forutsigbarhet. Om renten går opp eller ned betyr det nesten ingenting på kort sikt. Når disse avtalene går ut kommer vi sannsynligvis til å tegne nye fastrenteavtaler, sa økonomisjefen.
Et viktig perspektiv
– Jeg tror det er viktig og fornuftig perspektiv at vi politikere og folk i bygda får kjennskap til disse betraktningene, sa ordfører Inger Løite. Det er fort gjort at en stor investering kan oppfattes som galskap, men økonomisjefens betraktninger viser at man må se disse i en helhet. Vi skal samtidig være opptatt av å betale gjelden vår, sa ordføreren
Både Steinar Pedersen (H) og Halvard Skaaland (FrP) ga uttrykk for sin støtte til økonomisjefens syn på den økonomiske situasjonen.
– Lånegjeld er ikke farlig så lenge man reduserer mer på kommunens drift enn det låneutigiftene utgjør. En investering på 25 millioner er fornuftig å gjøre om vi kan spare inn over en million på kommunens årlige driftsnivå. Kan vi redusere bemanningen med to ansatte har vi sannsynligvis spart over en million. Vi må ha de beste løsningene, slik at vi ikke jobber tungvint. Da vil ansatte også kunne stå lenger i jobb, og vi kan klare oppgaver minst like godt med færre ansatte. Dette har vi jo sett resultatene av etter å ha slått sammen skolene i bygda, selv om vi har brukt masse penger, sa Steinar Pedersen.
– Jeg følger økonomisjefens resonnement. Mange innbyggere i Gjerstad har fort for å henge seg opp i kommunens gjeld uten å se dette i en total sammenheng, sa Halvard Skaaland.
