I årene som kommer vil kommune-Norge bli betydelig endret. Arbeidet med kommunesammenslåing er i full gang og kommunene er bedt om å fatte vedtak om hvilken kommunestruktur kommunen ønsker for egen del innen 31.6.2016. Fremskrittspartiet er positive til kommunereformen, fordi vi er et parti som ønsker mindre byråkrati og mer effektiv bruk av skattepengene. Etter den kommende kommunereformen, er målet at kommunene blir så robuste at flere av fylkeskommunens oppgaver kan overføres. Forhåpentligvis kan fylkeskommunen legges ned.
Kommunereformen er en reform for styrket lokaldemokrati, bedre tjenestetilbud og mer effektiv forvaltning. Siden kommunestrukturen gjennomgikk en stor endring på 1960-tallet har samfunnet endret seg. De siste femti årene har kommunene fått stadig flere oppgaver og økt ansvar, noe som gir utfordringer til de aller minste kommunene. Sentralisering har gitt en større vekst byene, samtidig som utbygging av bedre veier har gitt større bo- og arbeidsmarkedsregioner. Kommuner er nødt til å samarbeide på tvers av dagens kommunegrenser for å håndtere dette. Kommunestrukturen er i liten grad endret i tråd med denne utviklingen.
Behovet for interkommunale samarbeid har derfor økt betraktelig. I Østre Agder samarbeider 8 kommuner om Legevakt, Brannvesen og Krisesenter. Det finnes konstellasjoner som samarbeider om barnevern og andre konstellasjoner som samarbeider om areal-og transportplaner. Interkommunale samarbeid er nødvendig med dagens kommunestruktur, men det er en utfordring for demokratiet. Samarbeidene lever sine egne liv og kommunestyrene har lite direkte makt og innflytelse.
I dag er det 428 kommuner i Norge. Utsira kommune har 211 innbyggere og Oslo har 634.463 innbyggere. Alle kommuner skal imøtekomme de samme kravene når det gjelder tjenester til innbyggerne, planleggings- og utviklingsoppgaver i lokalsamfunnet, oppgaver som myndighetsutøvere og ivaretakelse av demokratiske funksjoner. Er det mulig?
Risvollan borettslag i Trondheim har rundt 2.800 innbyggere og har dermed flere innbyggere enn 151 av kommunene i Norge. Burde Risvollan borettslag være en egen kommune? Fremskrittspartiet mener at kommune-Norge må bygges for å håndtere fremtidens tjenestebehov og må være store nok til å drives effektive. Av hensyn til lokaldemokratiet er det også avgjørende at kommunen selv kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, og ikke er avhengig av interkommunale samarbeid.
- Større kommuner kan sikre flere valgalternativer innenfor tjenestene
- Større kommuner er mer effektive og bruker mindre andel av budsjettene sine på administrasjon.
- Regjeringen gir tilskudd til sammenslåingsprosjekter. Hvis 5 kommuner slår seg sammen og får et folketall på 65.000 eller mer, vil de får rundt 50 millioner kroner i støtte for å dekke engangskostnader.
- Det blir også gitt en reformstøtte, en gave som kan brukes fritt. Minstebeløpet man får er 5 millioner kroner, og så øker det med høyere folketall. Kommuner med mer enn 50.000 innbyggere vil få 30 millioner kroner i reformstøtte.
- Dagens inndelingstilskudd vil bli videreført i 15 år. Poenget med denne ordningen er at den sammenslåtte kommunen får beholde tilskudd som om den fortsatt var to eller flere kommuner.
- Dette er bare gitt at kommunene faktisk slår seg sammen i reformperioden, altså innen 2017.
Ved sammenslåing av Grimstad, Arendal, Froland, Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Vegårshei og Åmli, får man en ny kommune med 91.137 innbyggere. Denne nye kommunen vil få en engangsstøtte på 60 millioner kroner, ytterlige 30 millioner kroner i reformstøtte og beholde inndelingstilskuddet i 15 år.
Kommunene i Aust-Agder bør derfor starte arbeidet med kommunesammenslåing ganske raskt etter høstens kommune- og fylkestingsvalg for å ta del i gevinstene som ligger på bordet til dem som frivillig inngår i samarbeid med andre. Alternativet er ikke at man unngår sammenslåing. Alternativet er at Stortinget bestemmer, da uten de økonomiske gulrøttene.
Åshild Bruun-Gundersen
Fylkesordførerkandidat,
Aust-Agder FrP
