Stilles det noen få juridisk bindene krav slik at forfallet stopper vil denne saken bli et prakteksemplar til etterfølgelse for veldig mange andre kommuner hva angår hensynet til kulturmiljøer, god stedsutvikling og fantastiske lokale kvaliteter.
I 2011 var Stifoss utrolig nært ved å bli revet, men med svært mye flaks ble ikke arbeidet påstartet og anlegget viser fortsatt sin styrke og kvalitet etter hele 70 år uten vedlikehold.
Ny giv gav også kommunestyret i Gjerstad kommune i 2019 da de enstemmig vedtok at Stifoss skulle inkluderes i kommunens kommunedelplan for kulturminner, med beskjed om at det eventuelt ikke skulle gis tillatelse til å rive anlegget før en hadde vært i dialog med Risør kommune.
Da nye eiere i fjor søkte om å få revet «tørkeriet» på Stifoss synes kommunene på ny å ha vært på ballen, da eierne ikke lenge etter trakk sin søknad. Et slikt flott arbeid på forvaltnings- og politisk nivå gjør oss rett og slett rørt og takknemlige.
Nå søkes det om å få bygget en ny kraftstasjon på Stifoss, men hva som skal skje med «tørkeriet» og «sliperiet» på Stifoss nevnes ikke med et ord.
Det er klart at ressurssterke investorere skaper optimisme og burde få lov til å bygge en ny kraftstasjon, men da må det også forventes at de i det minste sørger for at forfallet ved et av Risør og Gjerstad kommuners aller viktigste kulturmiljø stanses. Som for alle andre som eier et bygg (nytt eller gammelt) i privat eie så ligger der et vedlikeholdsansvar, dette ansvaret ligger ikke på staten, kommunen eller de frivillige.
Derfor er det dagens eiere sitt ansvar å legge forholdene til rette for at de selv eller andre som i fremtiden eventuelt har lyst til å redde og gjenbruke faktisk får en reell mulighet til å gjøre det. At der vil være noen som gjerne vil bidra til å hjelpe dagens eller andre fremtidige eiere med å redde og gi Stifoss en ny bruk er vi ikke et sekund i tvil om.
Så når kommunene etterhvert skal beslutte om de nye ressurssterke eierne av Stifoss skal få lov til å bygge ny kraftstasjon, vær så snill å fullfør det fantastiske forarbeidet dere har lagt ned, gjennom å stille krav til tak og annet som gjør at forfallet på «sliperiet» og «tørkeriet» stanses, og ved at det stilles krav til god utforming og tilpasning av den nye kraftstasjonen slik at kvalitetene i kulturmiljøet styrkes og ikke fragmenteres. Dette kan kommunene sette krav til, enten man velger å gi en dispensasjon eller stiller krav til en reguleringsplan.
Stifoss trenger fortsatt støtte om det gode grunnlaget som er lagt ned de siste par årene skal kunne realiseres. Uten en slik støtte er det ingen grunn til å tro at det fantastisk kulturmiljøet på Stifoss plutselig blir reddet helt av seg selv.
Tenk stort, ikke Amerika-stort, men med stort fokus på videreføring av de lokale kvaliteter som nettopp vi i Gjerstad og Risør har. Fantastiske kvaliteter som absolutt ingen andre har og som det vil kunne gå gjetord om i generasjoner.
God sommer!
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder
