"Kulturverstingen" Gjerstad

Ovenstående beskrivelse av kultursatsingen i Gjerstad kunne leses på første side av AAB torsdag denne uken

Under overskriften «Brukte 1 % på kultur» gjør AAB en sammenligning av pengebruk i kultursektoren i kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Vegårshei.

I ingressen kan vi lese «Nok en gang er Gjerstad på bunn når det kommer til antall kroner brukt på kultur i 2016».

Det kan sikkert diskuteres hvorvidt antall kroner brukt til et formål er et relevant mål på kvalitet, men vi lar den debatten ligge i denne omgang.

AAB har åpenbart hentet sine tall fra Statistisk sentralbyrå sin tabell «Kultur - nøkkeltall, Reviderte tall per 15.06.2017». Tallene er så vidt jeg kan se korrekt gjengitt, men dessverre har avisen nøyd seg med å lese de 2 første linjene i tabellen. Videre lesning ville i stor grad bidratt til å nyansere bildet.

Mer interessant enn totalt forbruk, både for oss politikere og for innbyggerne er vel hvordan kulturbudsjettet faktisk forvaltes. Lenger ned i nevnte tabell finner vi noen svar på dette:

Gjerstad har som kjent ingen idrettshall, mens alle de 3 andre har. Der Gjerstad altså har kroner null under posten «Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg », ser vi at de 3 andre bruker fra 7,7 til hele 61,4 % av sine kulturkroner her. Likevel vil nok de fleste være enig i at Gjerstad har et godt og aktivt idrettsmiljø, og kommunen støtter idrettslaget med årlige tilskudd. 

Og til tross for manglende idrettshall, bruker Gjerstad totalt 12,2 % av sitt kulturbudsjett på idrett, mens de 3 andre bruker fra 2,8 til 6,8 %.

Gjerstad har heller ikke noe eget bygg definert som «kulturbygg». Igjen kroner null, mens vi ser at 2 andre kommuner bruker henholdsvis 13,3 og 20,1 % av sitt kulturbudsjett til dette formålet. Imidlertid stilles kommunale bygg vederlagsfritt til disposisjon for kulturlivet i bygda, både Musikkens hus på Abel og «Gamlebanken» i øvrebygda. I tillegg benyttes både gymsaler og andre kommunale bygg etter behov.

Hos kommunene AAB velger å sammenligne med finner vi også utgifter til både kino og muséer; utgifter Gjerstad ikke har.

Så hva bruker Gjerstad sine kulturkroner til?
Kommunestyret i Gjerstad har alltid vært opptatt av å prioritere aktiviteter for barn og unge vi har derfor valgt å kanalisere hele 39,5 % av kulturbudsjettet til kulturskolen. Til sammenligning bruker de 3 andre fra 8,8 til 24,8 % her.

Biblioteket er en viktig kulturinstitusjon, både for barn og voksne. Det er et av de få tilbudene som fortsatt er gratis å bruke.Bibliotekene blir i vår tid brukt til så mye mer enn det å låne ut bøker og er et viktig sosialt samlingspunkt i bygd og by.  I Gjerstad har vi f.eks hatt debattkvelder, foredrag av ulik slag og språkkafe', for å nevne noe. 

Vi bruker 35,3 % av vårt kulturbudsjett på bibliotek. De 3 «sammenligningskommunene» bruker fra 11,5 til 14,5 %.

Konklusjonen må altså være at Gjerstad allerede får svært mye ut av et kulturbudsjett på nærmere 2 millioner, og mer skal det bli.

I budsjettprosessen 2016 klarte et samlet kommunestyre å få på plass en 50 % stilling som kultursekretær, etter et sterkt ønske fra det frivillige kulturlivet i bygda. Den nytilsatte kultursekretæren har allerede hatt sine første dager på kommunehuset, og vi håper denne stillingen vil være en verdifull støtte for lag og foreninger i bygda i årene som kommer.

Personlig håper jeg at vi  kan finne rom for en flerbrukshall i forbindelse med utbyggingen av nye Abel skole. En slik hall vil gi både idrett og kulturliv et etterlengtet løft, og være viktig både i et forebyggings- og trivselsperspektiv Jeg tror også det kan ha en viss positiv betydning for tilflytting.

Slik det nå ser ut kan vi altså regne med at fremtidige statistikker vil vise et betydelig større forbruk innen kultursektoren enn tidligere, og at vi slipper overskrifter av typen «Kulturversting" Om man velger å definere pengebruk som et mål på kvalitet, vel å merke.

Inger Løite

Ordfører