Nye tall fra NHO slår fast det vi allerede vet: Å få tak i nok kvalifisert arbeidskraft er og blir Norges største utfordring i tiden som kommer.
Forrige uke lanserte NHO sitt kompetansebarometer for 2023. I undersøkelsen oppgir hele 6 av 10 NHO-bedrifter å ha et udekket kompetansebehov. Totalt er det snakk om nesten 42 000 arbeidstakere en vesentlig del av næringslivet ønsker å ansette, men som ikke har kompetansen som etterspørres.
Tallene er verken sensasjonelle eller overraskende. Men de er urovekkende, og bygger opp under et bilde av Norges største utfordring i tiden som kommer.
Når flertallet av norske bedrifter over tid oppgir å ha et høyt udekket kompetansebehov, blir det en utfordring for flere. Et næringsliv som ikke får tak i kompetansen de trenger vil slite med å utvikle ny teknologi, øke produktiviteten og gjennomføre det grønne skiftet. På sikt vil lavere produktivitet kunne føre til mindre velstandsvekst og velferd i Norge.
På toppen av det hele sliter offentlig sektor med samme problem. Helsepersonellkommisjonen kommer langt på vei med en lik dom over helsesektoren: Når etterspørselen etter kompetent arbeidskraft øker kraftig, samtidig som tilgangen ikke blir større, går ikke regnestykket opp.
Vi står altså overfor en situasjon hvor velstandsveksten og velferden vår kan bli vesentlig svekket. Ikke fordi vi ikke har råd, men fordi vi ikke har nok folk. Vi går tom for folk før vi går tom for penger.
Det paradoksale oppi det hele er likevel dette: Samtidig som vi har en enorm mangel på arbeidskraft som kan sikre vekst i Norge, står rekordmange utenfor arbeidslivet. Rundt 600 000 står utenfor arbeid eller utdanning, og over 360 000 av disse mottar uføretrygd. Det er nesten dobbelt så mange uføre her til lands, sammenlignet med Sverige. Det til tross for at Sverige har 5 millioner flere innbyggere enn oss.
Det er åpenbart at flere som står utenfor arbeidslivet må inn i jobb eller utdanning for å tette dette gapet. De aller fleste som står utenfor arbeidslivet har likevel ikke den kompetansen som etterspørres. Mange bedrifter har et stort behov for fagutdannede, og arbeidslivet får stadig mindre rom for mennesker uten formell utdanning. Derfor har Høyre blant annet gjort grep for at flere voksne kan få muligheten til å fullføre videregående skole og skaffe seg formell kompetanse. Dette som en oppfølging av Solberg-regjeringens fullføringsreform som sørger for en livslang rett til å fullføre videregående skole.
Det handler ikke om å bygge egne skolebygg for voksne. Men det kan handle om å gi en 40-åring et nettkurs som kan tas mellom slagene i et travelt familieliv. Eller om å gi 30-åringen som står helt utenfor arbeidslivet muligheten til å starte undervisning i mars istedenfor å vente til skoleåret starter i august. Vi må utvikle skreddersydde tilbud som passer folk i ulike livssituasjoner.
Vi trenger rett og slett flere fleksible og alternative veier til et fagbrev eller mer kompetansepåfyll. Derfor har Høyre også fremmet mange ulike forslag til forsøk, slik som fleksibel skolestart, alternativ teoriundervisning og tilby eksamen oftere slik at voksne ikke må vente til slutten av et vanlig semester for å skaffe seg den formelle kompetansen. Et annet tiltak er å stille enda større krav til at fylkene skal gi voksne bedre muligheter til å ta fagbrev mens de står i ulike aktiviteter.
Samtidig som vi på den ene siden må klare å spleise de som står utenfor arbeidslivet med jobbene som står ledige, må bedriftene få bedre hjelp til å utvikle kompetansen til sine ansatte. Mange bransjer og bedrifter har et stort behov for å heve og utvikle kompetansen blant sine ansatte for å møte utfordringen med kompetansemangel og svakere vekst.
Høyre i regjering tok blant annet initiativ til flere bransjeprogrammer i samarbeid med partene i arbeidslivet. I disse programmene bidrar staten med utvikling og drift av utdanningstilbud, mens arbeidsgivere sammen med utdanningstilbydere utvikler tilbudene etter deres behov. Arbeidstakere bidrar med egen tid til å delta i opplæringen, og får utviklet kompetansen sin. Det kan kvalifisere dem til mer kompliserte oppgaver eller høykompetansejobber næringslivet har behov for.
Dessverre har Støre-regjeringen kuttet i bransjeprogrammene. Samtidig med at norske bedrifter skriker etter flere fagarbeidere har regjeringen redusert betydelig i bransjeprogrammene, noe som har gitt en nedgang fra 435 tilbud i 2021, til 63 tilbud i 2023. Regjeringen har også lagt bort mange forslag fra Høyre og andre aktører for å sikre næringslivet den kompetansen de etterspør.
I mellomtiden somler regjeringen med flere utredninger mens kompetansegapet fortsetter å voksne. Det haster med tiltak om vi skal klare å sikre næringslivets muligheter til å utvikle ny teknologi, øke produktiviteten og gjennomføre det grønne skiftet. Hvis ikke er lavere produktivitet og mindre velstandsvekst et stadig mer sannsynlig scenario for Norge.
