Tilsvar til innlegg undertegnet av flere pensjonerte lærere
Når det gjelder økonomi hevdes det at bygging av skole og flerbrukshall vil være svært belastende for kommunens økonomi, og tallet 8,66 millioner nevnes. Her kan nok ikke lærerne ha lest leksen sin godt nok! For dette tallet handler om “alt annet” av investeringer som gjøres i perioden i tillegg til skole og flerbrukshall.
Lånebehovet samlet til skole og flerbrukshall vil være ca 57,3 millioner etter at momskompensasjon og spillemidler er hensyntatt, og renter og avdrag av dette utgjør om lag 2,9 millioner pr år forutsatt 10 års fastrente.
I motsetning til de øvrige investeringene har skole og flerbrukshall hele 40 års avskrivningstid / avdragstid, noe som begrenser den årlige avdragsbelastningen til 2,5 %. Rente kan man jo aldri spå med sikkerhet, men det kan nevnes at kommunen i dag betaler 1,8 % rente i Kommunalbanken. Ønsker vi å sikre oss mot fremtidige renteøkninger, kan renten bindes i 10 år til 2,5 %. Til sammen vil altså renter og avdrag i verste fall utgjøre 5 % av låneopptaket første år, for deretter å avta etter hvert som lånet nedbetales.
Når vi vet at omleggingen av skolestrukturen vil gi en effektiviseringsgevinst innen skole og teknisk drift på til sammen om lag 4 millioner, er det åpenbart at dette er en investering som styrker kommunens økonomi snarere enn å svekke den.
Påstanden om at andre enheter kommer til å lide på grunn av endringer i skolestrukturen er altså helt feil, grepene med skolestrukturen er derimot helt nødvendig for at Gjerstad kommune skal kunne levere gode tjenester i fremtiden, både innen skole og alle andre sektorer.
Fellesnevner for det store flertallet av investeringer som gjøres i kommunen er at de har relativt kort avskrivningstid / avdragstid (5 – 10 år), og følgelig gir en relativt høy belastning på driftsbudsjettet. Dette er likevel bare en liten del av regnestykket, da mange investeringer gir reduserte driftsutgifter og/eller økte inntekter. Låneopptakene i 4-årsperioden vil være resultat av et investeringsprogram på i alt kr 158,4 mill. Blant investeringene finner vi beredskapstiltak, nye PCer, uteområder barnehage, utstyr til fysioterapi og omsorgssenter, utbedringer av brannstasjon, gravemaskin til kirkegård, standardheving veier, utbygging av infrastruktur i nye boligområder og utleieboliger, samt vann- og avløpsinvesteringer for å nevne noe.
På inntektssiden av noen av disse investeringene kan nevnes at 20 millioner (i 4-årsperioden) til nye utleieboliger gir oss kjærkomne leieinntekter i årene som kommer, og 16,8 millioner til kjøp og opparbeidelse av boligområder vil gi oss tomter å selge.
I innlegget refereres det til at nye låneopptak i slutten av planperioden (2021) vil koste i alt om lag 8,7 mill. At forfatterne her isolerer effekten av nye lån uten å hensynta nedbetaling av gamle lar vi ligge i denne omgang. Men av dere som lærere hadde vi kanskje forventet en bedre tallforståelse og balansert fremstilling.
Og for å sette tallet 57,3 mill (som er lånebehovet for skole og flerbrukshall) litt i perspektiv: Beløpet utgjør om lag det samme som kommunen betaler i låneavdrag i løpet av 3 år. Hadde vi droppet enhver annen investering i perioden, ville vi altså vært «tilbake til start» gjeldsmessig 3 år etter ferdigstillelse.
Det kan muligens finnes argumenter for å la alt være som før, og avstå fra ny skole og flerbrukshall, men økonomi er ikke et av dem.
Torill Neset, rådmann i Gjerstad kommune
Espen Grimsland, økonomisjef i Gjerstad kommune
