Bør Gjerstad bidra med over 400 000 til tomteselskap i Åmli?

Gjerstad kommune er bedt om å bli med på et interkommunalt spleiselag i et tomteselskap på Jordøya i Åmli. Bergene Holm vil i sitt planlagte datterselskap Biozin bygge et gigantanlegg for produksjon av biodiesel, og har etter sigende tenkt å investere svimlende 2 milliarder kroner i anlegget. På sikt ønsker bedriften fem slike store anlegg, og Åmli ligger godt an til å få det første.

Så langt så høres dette vel og bra ut. Men for å bruke et passende ordspill så er nok ikke dette ren «plankekjøring», i alle fall ikke for en lokalpolitiker i Gjerstad. Flere av kommunene rundt oss har sagt ja til å bidra, og fylkestinget i Aust-Agder, som skal behandle saken på tirsdag, ser også ut til å ville bevilge 4 millioner til etableringen. Uten å se på de miljømessige virkningene av anlegget er det forståelig at fylkeskommunen, med sin gode økonomi, sier ja til å bidra til regional utvikling. Men er det like naturlig at kommuner som Gjerstad, som sliter med å få endene til å møtes, også blir med på dette laget?

Gjerstad Høyre gikk i sist kommunestyremøte sammen med et enstemmig kommunestyre inn for å utsette saken til det kommende møtet neste uke. Vi stiller oss spørrende til om biodrivstoff er bærekraftig på sikt og om det er fornuftig at Gjerstad bruker over 400 000 på en investering i et tomteselskap i Åmli. Hva vil vi få tilbake for en slik investering? Er ikke dette snarere snakk om et rent tilskudd til utvikling i regionen? Har vi økonomi god nok til å gi et slikt tilskudd? Og hva forventes av Gjerstad om anlegget blir realisert?

Etter min mening må vi i Gjerstad i første omgang tenke på hva dette kan bety for oss. Det er våre innbyggeres skattepenger vi er satt til å styre over, og vi har sannelig mange hull å fylle.

Jeg er klar over at det i første omgang kun er snakk om å etablere et tomteselskap, men vi må likevel også vurdere om satsingen videre er noe som vi ønsker å bidra til, og vi må vite om "bordet fanger" oss videre i prosessen.

Er biodiesel på trevirke fremtidens løsning på miljøvennlig drivstoff?
Det snakkes mye om palmeolje, og de store negative utfordringene bruk av dette gjør for miljøet globalt. Om myndighetene påvirkes til å blande inn en betydelig større andel biodiesel i drivstoffet slik det snakkes om for tiden, vil samtidig andelen palmeolje også bli mye høyere, og dermed mindre miljøvennlig.

Samtidig er det et åpent spørsmål om det er biodiesel vi skal bruke på våre kjøretøyer i fremtiden. Det forskes mye på hydrogen, som det virkelig ligger godt til rette for i Norge. Allerede har vi en rekke bedrifter som har lang erfaring med produksjon av hydrogen i stor skala, ikke minst på Rafnes. Er det ikke da bedre å gjøre evt. investeringer i ren fornybar energi i stedet?

I et miljøperspektiv stusser jeg også over omfanget av produksjonen det er lagt opp til. Til anlegget i Åmli er det behov for hele 700 000 m3 trevirke i året.  AT-Skog, som er den største aktøren for trevirke i vår region, omsetter ifølge deres egne nettsider ca. 950 000 m3 med tømmer pr. år. Anlegget i Åmli vil alene ha behov for råvarer på hele 73,6% av et slikt volum.

De største tømmerbilene kan frakte ca. 40 m3 tømmer pr. lass. Dette betyr at det i løpet av et år skal fraktes 17 500 tømmerbillass til anlegget i Åmli. For å gjøre det enda mer tydelig, skal altså ca. 50 tømmerbiler daglig levere fulle lass for å kunne dekke behovet. Ser man på dieselforbruket alene til denne transporten har jeg problemer med å forstå at dette vil gi en total miljøgevinst.

Åmlis ordfører vil møte opp for å informere mer om dette i kommunestyremøtet neste torsdag, så vi får muligens noen gode svar på noen av mine innsigelser i denne saken. Slik saken står nå er jeg negativ til å bli med på spleiselaget for Gjerstads sin del.

Rune Hagestrand,
kommunestyrerepresentant for Gjerstad Høyre.