I en verden hvor mobiltelefonen har blitt en stor del avhverdagen vår, og blikket oftere møter skjermen enn folk man passerer på gata, er det bra at det nå tas et oppgjør med skjermbruken vår.
For det er et oppgjør vi tar med regjeringens klare skjermråd, vår tydelige kamp mot mobiltelefonen i klasserommet – og at vi nå foreslår ei aldersgrense på sosiale medier.
Argumentene er flere, men la meg først slå fast at sosiale medier også har gitt muligheter for mange. Vi må anerkjenne det i diskusjonen om ei aldersgrense på sosiale medier. Plattformene har gjort ting enklere for mange. Flere holder kontakten over lange avstander. Og folk som faller utenfor i vennegjenger eller ikke finner sine sosiale møteplasser i eget nabolag, kan finne nye vennskap i en digital verden.
Likevel, inntoget av sosiale plattformer med algortimer som påvirker livene våre har også vært et sosialt eksperiment vi ikke aner konsekvensene av. Særlig overfor barn og unge. For mange er det altoppslukende, og skjermtiden har i mange år økt. Vi bytter ut sosiale samlinger og fysiske møteplasser med digitale rom. Unges psykiske helse har fått større oppmerksomhet de siste årene, fordi tallene i perioder har gått skikkelig feil vei. Forskning fra Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging viser for eksempel at unge som bruker mer enn tre timer daglig på sosiale medier har økt risiko for selvskading. Og mange unge peker selv på at den digitale presskulturen og sammenligningsjaget mot det såkalte perfekte spiller en viktig rolle.
Det er alvorlig. Og det krever handling.
Særlig når sosiale medier også har blitt en rekrutteringsarena for kriminielle nettverk, der ungdommer ned i 12-13 årsalderen fanges inn i kriminelle løpebaner for internasjonale aktører. De begår alvorlig kriminalitet for småpenger og sosial status. Sosiale medier er en viktig årsak, selv om flere tiltak er nødvendige.
Det er enkelt å være etterpåklok, særlig i politikken. Men i diskusjonen om frislippet av sosiale medier er det helt nødvendig å ta lærdom, og derfor mener jeg at en aldersgrense på sosiale medier er riktig. I år legger derfor Arbeiderpartiet frem den nye loven som endelig skal rydde opp. Aldersgrensen vil gjelde fra det året man fyller 16 år, slik at alle i samme årskull får tilgang på samme tid. Det har vært et viktig innspill fra ungdommene.
At ungene våre kan ta tilbake leken, de sosiale påfunnene og en hverdag hvor skjerm ikke er totalt dominerende er bra. Og et klart mål for Arbeiderpartiet.
Det er også fint for foreldre å kunne ha flere verktøy i en hverdag hvor man kan føle seg litt alene i å sette grenser,særlig når nabogutten ikke har samme rammer. Selv om oppdragelse heldigvis gjøres ulikt fra hus til hus, er det fint at fellesskapet i stort nå rydder opp. Og vi har tydeligvis truffet ei nerve. For da forslaget om en aldersgrense var ute på høring, fikk vi enorm respons. Tusenvis av høringsinnspill ble sendt inn. Og det store flertallet var enige: vi trenger det!
Men la oss ikke være naive. Det er internasjonale tech-giganter som har ansvaret, og det er de som må ivareta aldersgrensen. Jeg har en krystallklar forventning om at teknologiselskapene tar dette ansvaret, sånn at aldersgrensen overholdes.
Og jeg tror vi får det til. Norge står nemlig ikke alene. Flere europeiske land, som Frankrike, Danmark, Spania og Portugal, vurderer lignende modeller, og EU viser tydelig støtte til strengere reguleringer. Vi er i front i Europa, og det skal vi fortsette å være.
Når Stortinget behandler saken til høsten, har Frp varslet at de er imot aldersgrensen. Forstå det den som kan. Særlig når det er de som går først ut der barne- og ungdomskriminaliteten skjer. Nå har vi både en mulighet til å rydde opp i et sosialt eksperiement, samtidig som vi får tatt bort en viktig rekrutteringsarena for sårbare unge som trenger at fellesskapet beskytter dem. Det bør også Frp se.
Kai Steffen Østensen,
stortingspolitiker for Arbeiderpartiet
