Minneord om Tarald Aamlid

Da Tarald flyttet til Gjerstad i 1970 trengte Gjerstad IL en trener til å starte opp et A-lag i fotball. Tarald blei spurt, men sa først nei. Han blei allkavel overtalt, fordi han hadde mye treningskunnskap og var så sprek og gild.

Tarald trente A-laget i 6. divisjon på grusbanen vi hadde da, og kom stadig heim, med blod fra knea og ned. Det var tøffe tak.

Som trener var Tarald samlende, respektert og veldig pålitelig. Han skulka aldri ei trening. Det var kondisjonstrening som Tarald var god på. Så Gjerstad holdt alltid kampene ut, sjøl om de ikkje var kjent for den beste teknikken. Tarald var heller ikke selv noen finslepen Messi type, men mer en skikkelig Leonardsen type, som sprang og sprang og jobba på, hele kampen ut, som den arbeidsmauren han var.

Tarald oste respekt, alle hørte på Tarald, han fikk folk med seg og samlet laget, så spillerne fikk en veldig god lagmoral. Han var ikke ein trener som hylte og skreik på sidelinja. Nei, Tarald var en rolig og spillende trener, som bare kunne peke eller nikke, så fulgte folk med.

Men det var nok skitrener Tarald er mest kjent for i idrettslaget. Han anses å være skisportens far, for Gjersdølinger i 40-50 åra. Det de har lært, har nå gått videre til neste genrasjon også. Så en kan se spor av Taralds treningsteknikker på diverse skirenn selv i dag.

Tarald hadde også stor respekt som skitrener. Han var dyktig og tok seg godt av alle på treningene.Der fikk han frem mange gode skiløpere i Gjerstad, til og med en juniorverdensmester i skiorientering. Klubbene rundt om i Agder misunte oss i Gjerstad, som hadde en så flink og dedikert skitrener som Tarald. Han trente også Idun løpere og talentene i skikretslaget.

Tarald var jo selv veldig sprek og med røtter fra Setesdalen, så gikk han Sesilåmi 25 ganger, og vant klassen sin hele 7 ganger!

Han var distriktets sprekeste trener i godt voksen alder og skiungdommen så opp til han. Og som ung, var det alltid moro , både for Tarald og ungdommene, å prøve å vinne over han. Det var svært vanskelig, men det skapte et sunt konkurranseinnstinkt hos alle, og han viste at en må leke og konkurrere selv om en er litt opp i åra. Et skikkelig godt forbilde.

Og det som gjør innsatsen til Tarald enda mer imponerende, er at alt han gjorde, gjorde han for andre, og på dugnad! Fikk ikkje ei krone.

Pga den gode jobben Tarald gjorde for Gjerstad IL og skitalentene i Aust-Agder fikk han fortjent heder. Tarald fikk følgende utmerkelser: Skikretsens Hederstegn (1998) , Gjerstad kommunes kulturpris (2007), og han ble da også æresmedlem i Gjerstad IL.

På vegne av Gjerstad IL, så vil jeg takke Tarald for all idrettsglede og kunnskap han har gitt våre medlemmer over så mange år. Tarald var ikke stor av vekst, men han hadde en enormt stor betydning for mange i idrettslaget.

Gjerstad IL betydde mye for Tarald også, og familien oppfordret folk gi penger til Gjerstad IL, i stedet for blomster. Jeg vil derfor takke så mye til alle som har gitt gaver og bidratt til videre satsing for Gjerstad IL.

Tusen takk for alt, Tarald. Du vil aldri bli glemt!