Eg har «heldigvis» dårleg minne. I fjernsynet og radioen er det snart bare repriser. Fader Brown, Hjarte på rette staden, Lewis, nyhendesendingar, Dagsnytt 18, På gjenhør, Sangtimen, ja til og med gudstjenester på søndagane, for å nemne noka program.
Programverten annonserer eksempelvis; dette programmet ble sendt første gangen 14. august i 1999. Fyrste gonga ja, men det blir ikkje sagt kor mange gonger sida 1999! Det er derfor eg synes eg er heldig som har eit dårleg minne. Hadde programverten ikkje sagt at programmet hadde blitt sendt for X antall år sidan, så hadde ikkje eg skjønt det. Ja, det «skjel´kje å minne han på det». Var det ikkje noke slik Gjert Lie sa til Torstein butikk(?)
Å skrolle er mykje vanleg i Gjerstad. Ja det er vel frå Gjerstad opphavet til uttrykket har kome. Nå har uttrykket blitt internasjonalt.
Nå sit dei å skrollar i det Hvite hus, Kreml, hjå Statsforvalteren, Fortidsminneforeningen, kommunehus rundt omkring her i landet og i den store verden, og noken sit sikkert og skrollar på dassen au. Det som er den store forskjellen på ein gjerstadskroll og den andre skrollen, er at når gjersdølar skrollar så er dei minst to. Mange tider fleire, og då blir det sagt at det var ein god skroll.
Dei som driv med den andre skrollen dei sit åleine å skrollar. Dei (det er vel helst riktig og sei me) sit med stive augo og skrollar, og ser inn i ein pc-skjerm. Noken sit å skrollar med ein eller to fingrar, og noken sit å skrollar med musa. Åleine.
”Fordelen med dette er at folk kan være seg bevisst hva slags behov de har, og hva de leter etter i en partner”. Kva handlar dette om? Jau kjærleik med datahjelp, handlar det om. Nå er det slutt på danseflørt, nå er det så kalla data-dating som er inn. Nå gjeng det ut på å site å chate på PC-en. Og det er ikkje bare ungdommen som driver med å chatte, det driv dei med imeir satt alder au. Ein nordmann i trettiåra, fant sin livsledsager i Romania. Tenk det! Sitte heime i stoga og chatte, og så finne den rette.
Ein kvinneleg sexolog synes dette konseptet høyrdest spennande ut. Ho meiner mange er lite medvitne i sin leiting etter ein partnar. Dette er nok mykje enklare enn å gå på byen og leite i blinde, meiner ho. Ja med den teknologien og dei moglegheitane me har, trur ho dette vil bli teke meir og meir i bruk.
Tenk ein ungdoms fyrste forelskelse ved å chatte på PC-en!
Det får meg til å tenke på ei gong i min pure ungdom eg var oppe i Gjøvdal å arbeidde. Me var noka karfolk som arbeidde i sammen, og me budde i eit hus som blei kalla Jeriko. Det var vist den fyrste grunnmuren i Gjøvdal som blei sett opp med sement og sand. Bygdefolket spådde at den ville rase sammen som Jerikos murar.
Mi måtte selvfølgeleg ut i bygda å sjå etter jentene, og ein kveld fikk me til ein ”date”. Ei av jentene var dotter av ein som dreive å dyrka jordbær. Me hadde tidlegare på dagen vore ned på bygdas butikk og henta ei kasse med bokkøl som var bestilt frå bryggeriet i Arendal.
Samlingsplassen det var i ein bil. Etter å ha fortært noka flasker av dette kornproduktet, våga eg meg til ”lure” armen rundt ”daten” min. Da brusa det voldsomt i blodårene mine, med det resultatet at alt begynte å svive rundt, og kornproduktet kom opp i delvis fordøydd tilstand. ”Daten” min var ikke interessert lenger. Likevel, eg må ha fenge smaska litt på henne, for dagen etterpå så song eg litt av refrenget i songen «Skattløsa Bergen», som Lasse Stefanz syng. «Hon har en munn som er av jordbær!!!»
Det eg vil fram til er at slike opplevingar gjeng dei glipp av dei som chatter etter kjærleik på PC-en.
Halvor Røylen
