Fasadetegninger av den planlagte flerebrukshallen på Abel
Fasadetegninger av den planlagte flerebrukshallen på Abel

Tallene for flerbrukshallen er klare

I saksdokumentene som i dag er sendt ut til behandling i formannskapet neste uke er anbudene på flerbrukshall inkludert

Her følger rådmannens saksopplysninger om flerbrukshallen:

Flerbrukshallen planlegges bygget over dagens parkeringsareal, med plass til parkering i underetasjen til hallen. På denne måten vil ikke parkeringsarealet redusere utearealet til skole. De innkomne tilbudene på anbudet viser at denne parkeringsløsningen ikke er nevneverdig mer kostbar enn å etablere nye parkeringsplasser andre steder i nærområdet. Fordelen med tilbudt løsning er at parkeringsplassene opparbeides i nær tilknytning til inngangspartiet til hallen, noe som kan være en fordel ved større arrangementer.

Kulturdepartementets definisjon av flerbrukshall er lagt til grunn: ”Hall som kan brukes vekselvis til ulike idrettsaktiviteter uten klargjøring/omgjøring med tap av brukstid (løpende vekselbruk). Parallell sambruk av ulike aktiviteter inngår også i dette begrepet.” Utbygging av idrettshall/flerbrukshall i tilknytning til skolebygningen skal baseres på sambruk skole/idrett og skolebehovene må gis prioritet.Aktivitetsflaten til hallen er 23x44m og betegnes som «Normalhallen» i Regjeringens veileder for «Flerbrukshaller - Planlegging, bygging, drift og vedlikehold». Hallstørrelsen 23 x 44 m er fastsatt ut fra at alle tradisjonelle innendørsidretter vil få plass til minimum en godkjent kamparena inkludert sikkerhetssone.

Normalhallen gir plass til følgende:

  • Håndballbane
  • Tre mini håndballbaner på tvers
  • Innebandybane
  • Syv badmintonbaner
  • Basketball matchbane
  • Tre basketball treningsbaner på tvers
  • Volleyball matchbane
  • Tre volleyball treningsbaner på tvers

Det vil være mulig å søke spillemidler for flerbrukshallen, og for den vi her planlegger vil det kunne gis inntil 7 mill kr. Det stilles da krav til to sett med garderober, treningsrom, tribuneanlegg og kantine/kiosk. Flerbrukshallen vil få heis og hele bygget vil være universelt utformet. Hallen er tenkt oppvarmet med flisfyringsanlegget ved Abel skole. Flisfyringsanlegget har kapasitet for både planlagt utbygging av skolen og til eventuell flerbrukshall. Fyringsanlegget er dimensjonert for ytterligere bygg og vil derfor bli mer lønnsomt å drifte. Ved plassering av bygget og utforming av uteområdene har man sett det som viktig at helheten og sammenhengen med skolen blir ivaretatt ikke bare for skolebruk, men at det også legges til rette for annen ikke organisert fritidsbruk og samvær.

 

Flerbrukshallen er ikke bare velegnet for idrettsaktiviteter, den vil kunne fungere som den “storstuen” Gjerstad har savnet, for eksempel vil det være et ypperlig sted for ulike kulturarrangementer, sosiale arrangementer, dansekvelder, messer, utstillinger og lignende, med deltakere i alle aldersgrupper. I tillegg til idrettslaget vil andre lag og foreninger i Gjerstad være aktuelle brukere av flerbrukshallen til ulike typer arrangementer. Det må selvfølgelig utformes regler for utleie, slik som i andre kommuner, og rådmannen ser det naturlig at det er kultursekretær som tar i mot ønsker om bruk av hallen og fordeler tidspunkter til de enkelte. En flerbrukshall av slik størrelse kan avdeles i tre deler, og kan brukes til andre formål også på dagtid parallelt med skolens bruk, f eks til gruppetrim for eldre, eller til diverse arrangementer/utstillinger/samlinger.

Driftskostnader
Kostnader knyttet til drift deles vanligvis inn i to:

  •  Driftsuavhengige kostnader (faste)
  •  Driftsbetingede kostnader (variable)

Driftsutgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av bygget har følgende tre store poster:

  • Personalkostnader
  • Energikostnader
  • Vedlikeholdskostnader

Driftskostnadene til en flerbrukshall ble i adhoc-utvalgets arbeid kalkulert til kr 600.000 pr år.

  • Lønn renhold: (50% stilling) 285 000 
  • Lønn vaktmester (15% stilling): 90 000 
  • Strøm og oppvarming: 150 000
  • Vedlikehold/drift: 40 000
  • Forsikringer: 20 000
  • Kommunale eiendomsavgifter 15 000

Totalt kr. 600 000

Anslaget for vedlikehold/drift er bevisst nøkternt satt opp, og det bør kunne påregnes noe dugnadsinnsats for å få ned driftsutgifter når kommunen gjør en stor satsing for idrettslivet i bygda. Anslaget vurderes realistisk, også sammenlignet med erfaringstall for driftskostnader for andre haller, f eks fra Bygland kommune som har en litt større hall på 25x45 m og opplyser at de har driftskostnader pr år på kr 5-600.000,-. En forholdsmessig andel av driftskostnadene kan henføres til skolens bruk, anslagsvis kr 250.000,-. Som tidligere nevnt kom det inn anbud fra 5 entreprenører hvor vi valgte å gå i forhandlinger med de tre som hadde lavest pris. Det skilte nesten 15 millioner mellom billigste og dyreste, mens de tre laveste lå alle sammen innenfor ca 500.000 inkl mva. Dette tilsier at det er dette en hall vil koste på den valgte tomten.

Kriteriene for tildeling gitt i anbudsdokumentasjonen var vektet 60% på pris, 30% på kvalitet og 10% på organisasjon. Etter nøye gjennomgang av tilbudet falt valget på BRG. BRG har sammen med sin arkitekt Rambøll presentert et godt gjennomarbeidet tilbud, og de har vist gode og funksjonelle løsninger som vil gjøre den daglige driften av hallen enklere på sikt. Samtidig har de vist et tiltalende ytre med flere detaljer som er med på å dempe uttrykket til en så stor bygning. Vi er ganske trygge på at bygningen vil passe fint inn i det nye skoleområdet. Rådmannen legger merke til at alle tilbyderne havnet på en pris på ca 36 millioner inkl mva, noe som tilsier at dette er et riktig prisnivå for en slik hall bygd på dette stedet. Til sammenligning opplyses at hallen på Vegårshei kom på kr 40.073.000 inkl mva da den ble bygget for 10 år siden i 2007.

 

Når det gjelder parkeringsareal har man valgt å legge dette på bakkeplan under hallen, som en “parkeringshusløsning”. Kalkulert kostnad for slik parkeringsløsning er beregnet til kr 2,5 millioner, men det må ses opp mot en kalkulert kostnad på kr 1,5 millioner for opparbeidelse av parkering bak ungdomsskolen og ulempen som dette ville medføre med redusert uteareal for elevene. Et alternativ kunne være å kjøpe naboeiendommen (det tidligere bedehuset) hvis eier ønsket å selge til kommunen, men en eventuell besparelse er sannsynligvis ikke så stor da det i tillegg til kjøpesum må sprenges og gjøres grunnarbeider for å opparbeide parkeringsareal.

Eventuell dekking av skolens behov for kroppsøvingsfasiliteter uten å bygge flerbrukshall – en sammenligning av pris og samfunnsnytte 
Rådmannen er anmodet om å fremskaffe et kostnadsoverslag for hva man ville kunne påregne av kostnader for å dekke skolens behov for gymsalskapasitet når barneskolene samlokaliseres på Abel, så kapasiteten vil være tilstrekkelig for både barne- og ungdomstrinnet. Dagens idrettsbygg inneholder gymsal (10x21m) og svømmebasseng. Det er to sett garderober både for elever og lærere i bygget. Et alternativ vil være å oppføre en ny gymsal (16x24m) i tilknytning til eksisterende bygning for å dra nytte av garderobene denne bygningen har. 16x24m aktivitetsflate bør velges da denne kan brukes til flere idretter enn dagens 10x21m, på den måten vil gymsalen bli mer fleksibel. Vi ser for oss å plassere den nye bygningen mellom dagens gymsal og vaktmesterboligen, og mellom svømmebassenget og parkeringsplassene. Det bør også lages nytt felles inngangsparti.

 

Vi vil møte de samme utfordringene med grunnforholdene og den nye gymsalen må mest sannsynlig peles til fast fjell. Tar vi utgangspunkt i prisene vi nå har fått inn for flerbrukshallen og deler dette på antall kvadrat bebygget areal får vi en kvadratmeterpris 23.000 kr/m². I denne prisen inngår det riktignok en hel underetasje som brukes som parkeringsareal samt sanitæranlegg (garderobe) noe som er med på å dra opp kvadratmeterprisen, men på en annen side er det normalt dyrere å bygge færre kvadratmeter – vi antar at disse forholdene veier opp for hverandre. I tillegg vil det mest sannsynlig komme på noen utfordringer ved sammenkobling av bygningen, og vi legger til usikkerhet for dette (faktor 1,5x). Trolig noe høyt, men det er stor usikkerhet i massene inn mot eksisterende bygningen. Bebygget areal for den nye gymsalen med nytt felles inngangsparti vil være ca 460m².

Totalkostnadene for ny gymsal vil anslagsvis bli ca kr. 16.000.000 inkl mva. (460x23.000x1,5=15.870) Det som er viktig å merke seg er at den nye gymsalen ikke vil ha samme mulighet til å få tildelt tippemidler slik som en flerbrukshall har.

 

Alternativt bygg 2 – Flerbrukshall «type mini»
Oppføres det en flerbrukshall med aktivitetsflate 16x24m og med 2 sett garderober kan det søkes om tippemidler for inntil 1/3 av byggekostnadene, men maksimalt kr 4.000.000.

Denne bygningen oppføres som en selvstendig bygning. På grunn av plassmangel på skoleområde bør det også under denne lages parkeringsareal. Tar vi utgangspunkt i prisene vi nå har fått inn for flerbrukshallen og deler dette på antall kvadrat bebygget areal får vi en kvadratmeterpris på kr 23.000 kr/m² inkl mva. Andre tilsvarende flerbrukshaller med aktivitetsflate 16x24m har et bebygget areal på ca 800m². (Eksempel Fauskanger flerbrukshall og Tåsen skole idrettshall) Totalkostnadene for ny gymsal som “liten flerbrukshall” vil anslagsvis koste ca kr. 22.000.000 inkl mva.  (800x23.000x1,2=22.080)- (det er i regnestykket lagt inn en margin på 20% som forhåpentligvis skal dekke de antagelsene vi har gjort.) 

 

Drøfting av bruksnytte for ulike alternativer.
Haller for idrett og fysisk aktivitet defineres vanligvis ut i fra bruksmulighetene. En flerbrukshall kan uten tap av brukstid benyttes vekselvis til ulike idrettsaktiviteter uten klargjøring eller omgjøring (løpende vekselbruk). Parallell sambruk av forskjellige aktiviteter er et av kjennetegnene ved en flerbrukshall. En flerbrukshall er primært til for å dekke idrettens behov og eventuell annen type fysisk aktivitet, men kan i tillegg også tilpasses utenomidrettslige aktiviteter. Det kan bl.a. være som sosialt treffsted, fritidsklubb, og som rom for annen kulturaktivitet eller ulike typer foreninger. Det bør i beslutningen tas høyde for investeringens totale nytte, det vil si ut over skolens egen bruk. En gymsal har en vesentlig mindre spilleflate og dermed begrenses bruksmuligheten ut over skolens behov. I tillegg til redusert funksjonalitet og fleksibilitet gis det ikke spillemidler ved bygging av en gymsal, da må man i så fall bygge en “liten flerbrukshall”. Idretten i Gjerstad har signalisert at de har et behov for flere halltimer, og at en flerbrukshall av den størrelse det er innhentet anbud på best oppfyller deres ønsker. I tillegg til spilleflaten inneholder en flerbrukshall garderober, dusjrom, toaletter, lagerrom og
evt. møterom og sosiale rom m.m. I en ordinær gymsal trengs det også garderober, dusjrom, toaletter osv. 
 

Legges bruksnytten til grunn vil en stor flerbrukshall være den som gir høyest aktivitet (størst tilfredshet/nytte/bruk og utnyttelse av investeringsbeløpet), og dermed best bruksnytte. Det skyldes at en stor flerbrukshall kan benyttes av flere forskjellige idretter og til andre typer arrangementer (fleksibelt og funksjonelt bygg). En gymsal vil i den sammenheng ikke være så funksjonell og fleksibel, og dermed vil sannsynligvis bruken f.eks. på kveldstid være mer begrenset. Med utgangspunkt i bruksnytte vil en flerbrukshall gi størst avkastning per investert krone.

 

Økonomi – samlet for skole og flerbrukshall 
På tidspunktet for vedtaket om å bygge 1-10 skole (kommunestyremøte 18.2.16) var det basert på utredning fra ingeniørfirmaet Kokkersvold med priskalkyle for selve skolebygget kr 49.560.000,- eks mva, kr 61.950.000 inkl mva. Denne stipulerte kostnaden kan sammenlignes med entreprisekostnaden for laveste tilbyder, kr 40.768.750,- , inkl mva, altså er anbudet på skolebygget vesentlig lavere enn det kommunestyret hadde som beslutningsgrunnlag. 

  • Entreprisekostnader for skole Kr 40.768.750,- inkl.mva. 
  • Entreprisekostnader for flerbrukshall Kr 36.547.759,- inkl.mva
  • Prosjektledelse (samlet for skole og idrettshall) Kr 1.350.000,- inkl.mva.
  • Eventuelt kjøp av tilleggsareal (se intensjonsavtale) Kr. 100.000,- inkl.mva. (kjøp, oppmåling mv)
  • Inventar (iht innhentet pris) Kr. 1.500.000,- inkl. mva
  • IKT-infrastruktur (iht pris fra DDØ) Kr. 120.000,- inkl. mva

    Sum kalkulerte kostnader Kr. 80.386.509,- inkl. mva
    Marginer og reserver Kr. 2.613.491,-

Det er planlagt gjenbruk av for eksempel smartboards fra dagens to barneskoler, det påløper ikke kostnader til flytting/montering av disse, da dette er tatt med i anbudet for skolen. Inventarposten baserer seg på en komplett innredet skolebygning utarbeidet av Inventum på bakgrunn av skisser av den nye skolebygningen. Gjerstad kommune har rammeavtale med Inventum. Fullstendig kartlegging av hva som kan gjenbrukes av inventar blir foretatt i 2018, så inventarkostnaden kan bli noe lavere enn i tabellen ovenfor.

 

I budsjettvedtaket for bygging av skole og flerbrukshall legges inn en rimelig sum for marginer og reserve, denne sum kan settes lavere ved totalentreprise enn andre entrepriseformer. Flerbrukshall har i henhold til regnskapsforskriften 40 års avskrivningstid, og lån skal i henhold til kommuneloven avdras med like årlige avdrag, maksimalt over samme tid som byggets økonomiske levetid. Dette innebærer at årlig avdrag som et minimum skal utgjøre 1/40 per år, altså 2,5 % av lånets størrelse. Kravet til bruk av serielån innebærer at rentebelastningen vil synke etter hvert som lånet nedbetales. Den totale økonomiske belastningen vil altså være størst første året, og deretter gradvis lavere de påfølgende år. Renteutgiften vil naturlig nok avhenge av rentenivå.

Per i dag utgjør flytende rente i Kommunalbanken 1,80 %. Fastrentene er også lave for tiden, da markedet ser for seg en langvarig periode med lave renter. Det er vanskelig å si eksakt hva renten vil utgjøre, da dette svinger fra dag til dag. Etter nylig innhentede tilbud fra Kommunalbanken og KLP er en indikasjon per i dag ca 2,00 % for 5 års fastrente og 2,50 % for 10 år. I adhoc-utvalgets arbeid våren 2016 ble det vurdert hvor mye som vil kunne påregnes i tilskudd fra eksterne sponsorer, tegning av folkeaksjer osv. ”Det er vanskelig å anslå hva dette vil kunne innbringe, men om lag kr 2-3 mill bør være innenfor rekkevidde”. Så lenge det forutsettes at hallen ikke skal benyttes til utstrakt utleie, vil kommunen være berettiget full momskompensasjon. 

 

I Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 2. mars 2004 om merverdiavgiftskompensasjon til kommuner, fylkeskommuner mv. heter det blant annet: «Hovedregelen er at en kommune som selv fører opp et bygg vil få merverdiavgiften på byggekostnadene helt ut kompensert. Det samme gjelder merverdiavgift på driftskostnader i fast eiendom som kommunen eier og driver. Dersom en kommune leier ut sine bygg, anlegg eller annen fast eiendom til andre mot vederlag, ytes det imidlertid ikke kompensasjon, jf. kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 3. Med ”leie” forstår departementet at bruksretten til en eiendom stilles til disposisjon for en annen for et avgrenset tidsrom og mot vederlag.» 

 

Utgangspunktet er altså at hallen ikke kan leies ut dersom det er krevet momskompensasjon for byggekostnaden. Likevel heter det videre i uttalelsen: «Departementet antar at dersom betalingen er helt symbolsk, for eksempel for å dekke rengjøring, vil det ikke anses å foreligge utleie. Dersom eksempelvis fotballgruppen betaler et lite beløp hver gang den henter nøkkel til  gymsalen, [… ], antar departementet dermed at kompensasjonsordningen vil gjelde. Det samme gjelder hvor brukerne av en kommunal gymsal spleiser på renholdet.» 

Det vil altså være mulig å ta betalt for bruk av hallen, men man skal være oppmerksom hva man kan ta betalt for. Rådmannen ser for seg at en avtale med Gjerstad Idrettslag og evt andre lag/foreninger om bruk av hallen ikke nødvendigvis innebærer noe vederlag som sådan, men for eksempel en forutsetning om å dele på rengjøringsutgiftene eller rengjøringsarbeidet. En slik ordning vil i stor grad begrense driftskostnadene for hallen totalt sett. 

I tillegg til spillemidler for flerbrukshallen vil kommunen søke støtte til nærmiljøanlegg for fotballbanen som forutsettes opparbeidet i tilknytning til skolen, i tillegg vil sannsynligvis noe av det øvrige utearealet kunne klassifiseres som nærmiljøanlegg og være søknadsberettiget, slike anlegg er ikke spesielt tilrettelagt for organisert konkurranseidrett, men målsettingen er at de skal være allment tilgjengelige og beregnet for egenorganisert fysisk aktivitet. 

 

Behovet for låneopptak vil da begrense seg til byggekostnad med fratrekk av: 
- Spillemidler (anslagsvis kr 7 mill)
- Momskompensasjon
- Eksterne sponsorer, folkeaksjer osv. (ukjent beløp)

Gjerstad kommune har ubrukte lånemidler disponibelt til kommunale investeringer som utgjorde kr 27.125.324,27 ved avslutning av regnskapet for 2016. Det har gjennom noen år vært vanlig praksis i Gjerstad å gjøre fullt låneopptak i henhold til kommunestyrevedtak, også i de tilfeller hvor fjorårets lånemidler ikke har vært oppbrukt. Dette primært fordi vår innskuddsrente i Østre Agder Sparebank har ligget en del høyere enn lånerenten i Kommunalbanken og KLP. Imidlertid har rentepåslagene hos både Kommunalbanken og KLP beveget seg gradvis oppover, slik at marginen nå er nede i rundt 0,3 %. Med andre ord fremdeles «riktig vei», men ikke så mye at rådmannen lenger ser noen stor verdi i å sitte med betydelige ubrukte lånemidler. 

 

Behov for nytt låneopptak for samlet pakke med flerbrukshall og skole blir da slik:
Bruttokostnad inkl mva med 40 års avskrivningstid  80.386.509
- 100 % momskompensasjon 16.077.300
- spillemidler 7.000.000
- bruk av ubrukte lånemidler 27.125.324

Behov for nytt låneopptak 30.183.883

Beløp som kommer inn fra eksterne sponsorer, salg av folkeaksjer og lignende vil kunne redusere behovet for låneopptak tilsvarende, men rådmannen har valgt å ikke legge inn reduksjon i lånebehovet før man har oversikt over hvor mye slike bidrag kan innbringe. Det kan ta noe tid før spillemidler utbetales til kommunen, så mellomfinansiering av dette beløpet legges inn. Gjerstad kommune har hatt et innledende møte med bl a idrettslaget og banken, og avtalt å jobbe videre i en arbeidsgruppe med å se på samarbeidsløsninger og mulighet for sponsormidler, andre lag og foreninger inviteres også til å samarbeide om bruk og utnyttelse av kapasiteten. Det er altså nettobeløpet etter disse fradragene som vil danne grunnlag for renter og avdrag beskrevet ovenfor. Vi kan da anslå at den totale finanskostnaden (renter + avdrag) første år vil utgjøre fra 4,3 % til 5,0 % av nettoinvesteringen, avhengig av hvilken rentebindingsperiode som velges.

Etterbruk av bygningsmassen på Gjerstad skole og Fiane skole
Rådmannen foreslår at det opprettes et adhoc-utvalg for vurdering av etterbruk av Fiane skole og Gjerstad skole, med økonomiske konsekvensvurderinger. Rådmannen legger til grunn at etterbruk av disse bygg i størst mulig grad må unngå å belaste kommunens driftsbudsjett. Med demografiutfordringene Gjerstad kommune har i fremtiden, med stadig flere eldre, vil det være behov for bygging av flere fleksible leiligheter/omsorgsboliger, hvorav noen med muligheter for tilknyttet personell, dette er et eksempel på etterbruksområde som kan være aktuelt og hvor kommunen kan søke Husbanken om tilskudd til ombygging. Et moment som bør tillegges vekt ved plassering av omsorgsboliger, er nærhet til hjemmetjenestens base. Rådmannen mener det er viktig med politisk engasjement og medvirkning i arbeidet med å vurdere gjenbruk av lokalene, og foreslår at kommunestyret oppretter et adhocutvalg med mandat å utrede og anbefale hensiktsmessig etterbruk.

 

Eksempler på bruksformål kan være boliger, næringsvirksomhet, annen kommunal virksomhet, kulturaktiviteter. Det kan også være aktuelt med kombinasjoner av disse formål, og gjerne hvis man kan få til sambruk på tvers av generasjoner, som for eksempel barnehage i en del av bygget og omsorgsboliger i en annen del. Bygningsmassen på Gjerstad skole kan med sin beliggenhet med nærhet til blant annet Gjerstadsenteret med butikk og bibliotek være aktuell for ombygging til boliger, i kombinasjon med andre aktiviteter.

 

Bygg og uteområde til Visedal barnehage, avdeling Alvheim, er noe trangt, så en eventuell flytting til Gjerstad skole kunne vurderes, det vil i så fall påløpe ombyggings-/tilpasningskostnader fra bruk som skole til barnehagebruk. Slik bruk av bygningsmassen på Gjerstad skole kan også kombineres med andre aktiviteter som kan engasjere på tvers av alder og interesser, så man kan utvikle et sosialt møtested på ettermiddags-/kveldstid. Som nevnt mener rådmannen at det må legges opp til en etterbruk som ikke påfører kommunen driftskostnader, ved f eks ombygging til omsorgsboliger vil dette være selvfinansierende ved tilskudd fra Husbanken og leieinntekter. Ved eventuell flytting av andre kommunale tjenester til frigjort bygningsmasse, vil driftsutgifter i disse tjenestenes eksisterende bygg reduseres tilsvarende, og etterbruk av disse lokalene må også medtas i konsekvensutredningen.

Salg eller eventuelt langsiktig utleie til interesser som bidrar til utvikling av bygda, kan være et annet alternativ, for eksempel for Fiane skole, for eventuell bruk til næringsvirksomhet eller til lag og foreninger.

Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen er overbevist om at kommunestyret 18.2.16 gjorde et godt og riktig valg for å sikre et faglig sterkt skoletilbud for barn og unge i Gjerstad kommune for fremtiden. Ved dagens små klasser i barneskolen kan det være sårbart med tanke på vennskap. “Det kan være bedre å sitte 10 minutter lenger på bussen hver dag, enn å gå 7 år på skolen uten å finne noen i klassen å være bestevenn med”.  

 

Dagens situasjon med tre atskilte skoler medfører at Gjerstad kommune bruker vesentlig mer penger pr elev pr år enn øvrige kommuner i kommunegruppe 2 (som Gjerstad tilhører) og øvrige kommuner i Aust-Agder, uten at det har påviselig effekt på kvaliteten av undervisningen.Fylkesmannen etterspør i årlige økonomimøter med ordfører, rådmann og økonomisjef strukturelle grep som må gjøres for å få ned driftskostnadene for skole i Gjerstad. 

 

Tre skoler fordelt på så lite elevtall er dyrt å drive både bygningsmessig og når det gjelder mulighet for fleksibel bruk av pedagogisk personale. En felles skole vil være en attraktiv arbeidsplass for lærerne i framtiden, med bedre muligheter for kompetanseutvikling og til å drive pedagogisk utviklingsarbeid. En felles skole vil gi Gjerstad kommune mulighet til å opprettholde god pedagogdekning i årene fremover, noe som vil være vanskeligere med tre atskilte skoler slik utsiktene til forverret kommuneøkonomi for små kommuner i fremtiden ser ut. Det må allerede reduseres i skolenes budsjett, dette vil bli mye mer merkbart for elevene i årene fremover hvis man ikke hadde valgt å slå sammen skolene, i en større skole blir det mindre merkbart enn i dagens oppdelte struktur. 

 

Rådmannen mener at bygging av en flerbrukshall i forbindelse med utbygging av 1-10 skole på Abel vil kunne dekke hallbehovet for en rekke idretter og ikke minst tilby gode og tidsmessige kroppsøvingslokaler for alle skoleelever i Gjerstad. En utbygging av flerbrukshall i sammenheng med utbygging av Abel skole til 1-10 skole vil innebære et betydelig løft for idretten i Gjerstad. Erfaringstall fra andre kommuner som bygger flerbrukshall viser at idrettslagene opplever stor medlemsvekst som følge av at man kan tilby flere innendørs idrettsaktiviteter. 

 

Rådmannens vurdering er at spørsmålet om eventuell bygging av flerbrukshall i Gjerstad kommune handler om både om samfunnsutvikling, folkehelse og bostedsattraktivitet. Rådmannen mener det er hevet over tvil at en flerbrukshall ville tilføre kommunen og innbyggerne mye positivt, med betydelige ringvirkninger for folkehelse og trivsel. Tilgjengelighet på idretts-/flerbrukshall kan være med på å styrke Gjerstad kommunes attraktivitet som bokommune i et lengre tidsperspektiv. 

 

Det er kun Gjerstad kommune og Bykle kommune i Aust-Agder som ikke har idrettshall. Bykle har til sammenligning et folketall på 952 og flere andre kultur- og idrettsbygg med tilbud til både fastboende og gjester.

I Gjerstad er det som kjent et særdeles aktivt idrettsmiljø, som i mange år har hatt planer og ønsker om å få til en idrettshall. Rådmannen har stor forståelse for at en flerbrukshall er etterlengtet i idrettsmiljøet.

 

Rådmannen mener også at de unges stemme i Gjerstad bør bli hørt, og minner om at Ungdomsrådet ved flere anledninger har understreket at en flerbrukshall vil være viktig for barn og unge i kommunen, ikke minst ble dette fremhevet fra ungdommene i budsjettmøtet med kommunestyret i juni 2017. Rådmannen mener det er relevant å trekke fram at UngDataundersøkelsen viser at mange unge i Gjerstad er lite fysisk aktive, og det arbeides med å øke aktivitetsnivået blant barn og unge, blant annet gjennom prosjektet “Ung Aktiv”. 

 

Når idretten og de unge er spesielt nevnt ovenfor, vil rådmannen likevel presisere at bruken av en flerbrukshall på ingen måte er begrenset til idrettsutøvere og ungdom, en flerbrukshall vil gi rom for mange slags aktiviteter for alle aldersgrupper. 

 

Avslutningsvis vil rådmannen bemerke at utredningen av fremtidig skolestruktur med høringsuttalelser peker på noen utfordringer med tilstrekkelig gymsalkapasitet for å drive kroppsøving med tilstrekkelig mange elevgrupper samtidig. Dersom kommunestyret ikke skulle vedta å bygge idrettshall/flerbrukshall av slik størrelse som det er innhentet anbud på, bør kommunestyret gi rådmannen i oppdrag å raskt foreta utredning av ulike alternativer for utvidelse av eksisterende kroppsøvingsfasiliteter for å sikre 1-10 skolens behov uten å bygge stor flerbrukshall, med deretter påfølgende anbudsutlysing. 

 

Økt kapasitet for skolens bruk kan oppnås ved oppføring av en gymsal i tilknytning til eksisterende gymsal på Abel, eller eventuelt en mindre flerbrukshall. Den minste “liten flerbrukshall” som kan oppnå tilskudd via spillemidler må ha en aktivitetsflate på 16x24 mtr. I tillegg kommer areal til garderober, dusjer, lager, teknisk rom m.v. Spillemidler for en hall av denne størrelse vil normalt utgjøre kr 4.000.000. Bruksnytten ved en slik liten hall vil være vesentlig mindre, da det ikke kan pågå forskjellige aktiviteter parallelt.

 

Et eventuelt utredningsarbeid og anbudsinnhenting på en slik mindre hall må i så fall gå parallelt med oppstart av byggearbeider på vedtatt barneskole. Enkelte har nevnt planene for E18-utbyggingen som et usikkerhetsmoment i forbindelse med beslutningen om iverksettelsen av byggingen av skole og flerbrukshall på Abel. Slik rådmannen vurderer det er det større sannsynlighet for at traseen vil bli lagt lenger bort fra skolen enn det motsatte. Det kan gå en del år før veistrekningen forbi Gjerstad blir bygget siden veistandarden allerede er bedre, med 2-3 felt og midtdeler, enn på store deler av resten av strekningen Dørdal-Grimstad.

Flere saker

Glade medlemmer av GIL !

Nå får Gjerstad flerbrukshall!

Fylkestinget vedtok å igangsette et forprosjekt for utbedring av fasiliteter ved Gjerstad stasjon

Fylkestinget sa ja til igangsetting av forprosjekt på Gjerstad stasjon

Nå kan du søke om 15000 fra Drømmestipendet

Fylkespolitikerne i Høyre foreslår å bedre tilgjengeligheten ved Gjerstad stasjon

Aust-Agder Høyre foreslår tiltak på Gjerstad stasjon

Per Eskeland og Jørgen Alfsen satser stort på Brokelandsheia

Duo satser friskt på Brokelandsheia

Telefonen til Jarle Valle står ikke stille for tida...

Jarles annonse etter kjæreste "tar av" på nett

Jarle Valle (44) ønsker seg ut av ungkarstilværelsen. Det må vi jo hjelpe til med! Foto: Facebook

Jarle (44) søker kjæreste!

Kai Ove Sandåker ser frem til ny skolestruktur med flerbrukshall

- Vi må tilpasse oss tiden vi lever i!